mandag 24. november 2014

Utviklingen til Nala

Det er mye som skjer hver uke når en har en liten valp i hus. Vi hentet Nala i Valdres i starten på august, mens vi enda hadde noen dager ferie igjen. Jeg hadde stålsatt meg på at dette kunne bli tøft. En gutt på 1 1/2 år, ei jente på 6 år, og ikke minst en mann som reiser mye gjennom jobben. Hadde selvfølgelig tenkt på dette mange ganger før valpen ble hentet, men konklusjonen var at skulle haldenstøver drømmen realiseres innen vi ble pensjonister, måtte vi slå til. Litt overdrevent, ja, men det føltes akkurat sånn, værtfall for meg. Vet ikke hva det er som har skjedd med meg, men et sterkt ønske om å drive med haldenstøver, er nå værtfall resultatet. :)

Vi hadde vært på lista til ulike kull, men av ulike grunner gikk det ikke. Men så kom glad nyheten: Det hadde blitt resultater av en kombinasjon som egentlig skulle parres året før, men som det måtte ventes med til dette året. Vi var på tispeliste som 4.mann. Det ble nervepirrende, og heldigvis ble det nok tisper. :)

Vi prioriterte ikke å reise den lange veien til Valdres før vi skulle hente valpen. Jeg hadde truffet på både tispa og eier under min og Sally sin innsats i damekampen et par år før, så jeg hadde en rimelig god følelse på at dette skulle bli bra. Men jeg skulle mer enn gjerne tatt turen, altså.. Men det er litt begrenset hva en kan få til med en dags kjøring i mellom. Vi skulle heller ikke velge valp, da det kom til 4 tisper der vi hadde 4.valget og det var litt nervepirrende, kanskje enda mer da vi ikke hadde sett de selv. Rapportene gikk på at dette var et jevnt og bra kull, men spenninga var stor da vi dro for å hente. Vi hadde valgt navnet Nala etter løvenes konge filmen, en film både Maria 6 år og mor liker. :)
Vi fikk raskt kontakt med dette herlige vesenet som skulle bli Nala. En søt, aktiv frøken som så ut som en hund skal. ;) Jeg spurte hvorfor ingen ville ha henne, kunne jo være greit å være forberedt hvis noen andre hadde sett noen form for avvik. Men det var visst ikke noen spesiell grunn, så derfor ble hun med oss hjem.

Hun var vært enestående fra dag en. Det meste av tissing som er gjort inne, er vår egen feil, da vi ikke har vært raske med å komme oss ut til rette tidspunkt. For mye ordner seg om en bare er litt våken og tar med valpen ut etter hver gang den har sovet, lekt eller spist/drukket. Hun fikk være med på båttur og bilkjøring, og taklet det fint. Hun var med på familiehelg på hytta, og ble raskt maskotten til alle, 7 voksne og 6 barn. Jeg har vært med henne på valpekurs og prøvd det jeg kan for at hun ikke skal bli en ufordragelig hund innendørs, og jeg blir så imponert. Jeg har ikke trengt å anstrengt meg like mye med denne frøkna som de andre hundene som har vært innom huset her.

Nå er det like før hun er 6 mnd gammel. Vi har vært i skogen fra dag en. Skogstilvenning er noe jeg har mye tro på, fra tidlig alder. Det er mye lyder i skogen, fra fugler og trær og andre dyr, og hun hadde en liten periode i 4-5 mnds alder hvor det var litt skummelt og være i gammel skogen, der grantrærne rager flere meter over bakken og du hører både hakkespett og nøtteskrike. Men plutselig så var alt greit. Og nå i november, har hun virkelig fått opp selvtillitten og har på veldig få turer begynt det møysommelige arbeidet å utvide søket sitt. Hvis jeg skal sammenligne henne med Sally, så er hun hav foran i utvikling som harehund. Og med tanke på at jeg vet at Sally dugde mer enn bra på sine gode dager, er framtida til Nala noe jeg ser veldig lyst på. Det som kan bli en utfordring er å få nok dager i skogen etter hvert, når hun blir eldre. Akkurat nå er jeg litt opptatt av at det ikke blir for mye og for store anstrengelser. Det er viktig å tenke på hvor ung hun er og at blant annet skjelettet ikke er ferdig utviklet før 2 års alder (ca). Dessuten er det viktig at alt er gøy, valper er vell som unger flest, det som er lystbetont er det beste, og jo tidligere man krøkes jo bedre blir man. ;)