Tur med Poker i kulda

 Den andre søndagen dette året ga oss 16 kuldegrader. Det er helt på grensa til hva jeg syns er forsvarlig temperatur i forhold til å slippe hund, samt at det å være ute selv er jo ikke så komfortabelt det heller. Men siden Poker ikke helt har forstått konseptet med jaging enda, fant jeg ut et en liten tur måtte da gå bra. Jeg hadde en plan om hvor vi kunne gå for å få en sjanse til å finne ferske spor. Det var et lite nysnø lag over den hardpakka snøen, så de dyra som eventuelt hadde vært ute, skulle vi nå finne spor etter.

Der jeg tenkte å slippe var det ikke skareføre som kunne bære en voksen person, slik det er ellers i vårt område. Gikk akkurat nok igjennom til at det var veldig tungt å forflytte seg fram i terrenget. Trugene var igjen hjemme og det gikk vell ikke mange meterne før det gode humøret som hundefører hadde, tok slutt. Da hjalp det jo at Poker og jeg passerte Moldaelva, slik at jeg kunne ta noen bilder av den fine kunsten som lages av ei fryst elv med råker i.

Med litt god, gammeldags stå-på humør kom jeg meg fram til et fint sted for å slippe, selv om det egentlig var litt lengre opp i terrenget jeg hadde tenkt meg i utgangspunktet. Og gleden og gløden hos meg steg betraktelig, for det var både ferske harespor og revespor på sletta. Installerte meg i den ene enden og slapp Poker. Det endte med at jeg måtte starte henne i gang og viste henne haresporet først. Ga masse ros og det ble til at hun tok seg en tur. Hun kom tilbake etter 5 minutter. Hun virket mer ivrig og brukte den neste timen på å spore både rev og hare. Men hun har ikke nok selvtillit til å ta lengre turer. Når hun kommer rundt 200 meter unna meg, så stopper hun og kommer tilbake. Men det som var litt dumt, var at hun etter 1 time fant et reveåte. Da var det bare å gi opp, rett og slett.



Her har dere et bilde av Poker, der hun er i godt driv over sletta etter harespor. Akkurat da var jeg veldig fornøyd og tenkte at hun kanskje skulle bli mer ivrig.

 

Vi gikk tilbake til veien og fulgte den et stykke. Vi har jaktet mye i dette terrenget med Sally, så har jo fått en viss formening om hvor de gode hareplassene er. Og ganske riktig! På et sted jeg forventet at haren hadde krysset veien, var det nærmest hardtrampet med haretråkk. Men Poker fikk ikke tenning i det hele tatt. Så jeg satte meg på stolsekken for å gi henne litt tid. Men nei. Hun begynte å grave seg ei grop for å legge seg og sove i. Jeg vurderte om vi ikke skulle dra hjem i stedet for å fortsette. Det var kaldt, men litt mildere sånn midt på dagen enn da vi starta opp. Da jeg reiste meg kom Poker seg opp på bena også og jeg gikk noen meter innover der haren hadde hoppet. Da våknet hun mer til og tok seg en tur. Etter mye og men (Poker kom tilbake etter 1 minutt, for så å ta seg en liten tur igjen) bestemte jeg meg for å gå med henne. Det ble 1 time ekstra jaging, der jeg gikk innover skogen mens Poker svinset rundt meg. Når hun fikk interessen for et spor og la i vei på en tur, stoppet jeg og sto i ro til hun kom tilbake. Så begynte jeg å gå igjen når hun sluttet og vise interesse, for deretter å stoppe når hun nok en gang tok en runde. Så ble hun da plutselig borte i over en halvtime. Så på GPSn at hun gikk på fot og hun nærmet seg ei lita myr der vi har mange gode opplevelser fra tidligere, men det ble ingen los. Da jeg avsluttet gikk bortom denne myra. Det var harespor over alt!

 

Dro hjem med litt blandede følelser. Selv om jeg skulle ha vært kjempe stolt over at Poker viser en viss interesse innimellom, med tanke på at hun aldri har gjort dette her, så klarte jeg ikke å legge vekk de triste tankene som hadde sniket seg inn. For tenkte mye på at hadde vi hatt Sally nå så hadde det blitt los og dagen hadde blitt helt annerledes. Er lenge siden jeg har savnet Sally så mye som denne søndagen. Men det er jo ikke Poker sin feil heller, så vi får vell bare fortsette med å slippe, vi må ikke miste verken tålmodigheten eller trua.