Å ta til seg en voksen hund er veldig lærerikt. Har alltid hørt og ment selv, at har en hund så må en ha en god porsjon tålmodighet. Villigheten for å gjøre ting gang på gang på gang, ja nesten til det kjedsommelige, er også veldig viktig, sammen med en evne til å ha trua på hunden uansett hva som skjer.
Etter å ha hatt Poker her hos oss i litt over 1 mnd, så ser jeg enda mer viktigheten av dette. Vi har jo tidligere hatt 2 valper i huset og har funnet ut sånn cirka hvordan det skal jobbes med å få til en valp. Når du får en valp så vet du at denne ikke kan noe, at det er ditt ansvar å lære den det den trenger for å bli en vell fungerende hund, både i samfunnet generelt og til det du har tenkt å bruke den til. Når en så får en voksen hund i huset, en hund som du ikke kjenner over hodet, så er det nesten slik at en uansett forventer at den kan "alt". Den er jo tross alt voksen.
Gikk vell sånn ca 1 time etter at Poker var innom døra her, så skjønte jeg at en voksen hund ikke er så ulik en valp når det kommer til å skifte hjem. Poker vet jo ikke at dette er midlertidig og hun hadde jo ingen anelse om hvem jeg var og hun hadde selvfølgelig 0 tillitt til meg. Uten at jeg har tenkt og reflektert over det før, så er det jo nettopp tillitt en bygger med en valp det første året, nesten uansett hva en gjør.
Blant annet er jo grensesetting, hva er lov og ikke i et hjem, en form for tillitts- skapning mellom hund og eier. Er man konsekvent (bestandig!!), så vet hunden hva den har og forholde seg til og den kan etter hvert slappe av i hjemmet sitt, for den vet jo hva som er lov og ikke. Videre skal det til en del tillitt før en hund hører etter og lystrer ordre. Noen hunder tar dette med en gang, mens andre må det jobbes litt mer med før en får skapt denne tillitten som trengs. En lydig hund er jo egentlig en hund som stoler på eier.
Poker har etter hvert blitt mer avslappet her, hun vet hva som forventes av henne og hun begynner å ta til seg kommandoer. Den første uka hun var her sa jeg sikkert kommandoen "sitt" hundre ganger. Hun så dumt på meg. Sitt??? Hvorfor det??? Men så har vi nå terpa og terpa og brukt masse godbiter og terpa litt til. Først etter et par uker, sånn cirka samtidig som at hun ble mer avslappa og hadde funnet seg til rette, så begynte hun å sette seg på kommando. Denne uka har hun blitt flinkere på å vente til hun får "værsegod" før hun spiser mat og hun går frivillig inn i buret. Små, enkle ting, men det har tatt litt tid.
Dette med å ha trua på hunden, fikk jeg mer og mer tro på med Sally. Mulig det var tilfeldig, men de gangene jeg hadde skikkelig tro på at "i dag går det bra, i dag blir det los! I dag blir det enda bedre enn sist!!!, ja de dagene ble faktisk fantastiske. Mens de dagene jeg tenkte at jaja, vi får nå ta turen da men.... De dagene ble elendige. Jeg vet ikke om det har noe for seg, men det er nesten slik at Sally kunne tenke og føle seg fram til om jeg hadde trua på henne eller ikke og prestasjonene i skogen ble deretter. Etter noen ganger med refleksjon, kan jeg egentlig si det samme om Fjell også. Han har vært best når den som slipper han har trua.
Konklusjon? I morgen skal Poker få seg en tur i skogen. Jeg har trua!!!!! :)
Spännande att följa er!
SvarSlett