Venter på losen

Og trene frem en god jakthund er vanskelig. Det er gøy! Det er frustrerende. Det kan gå fra himmel til helvete nesten på sekundet. Allt dette har ført frem til at jeg har fått meg en ny hobby, en ny lidenskap, noe å se frem til og noe å jobbe mot. I fjor høst på denne tiden hadde jeg så godt som null kunnskap. Jeg hadde en ung hund som ikke hadde fyllt året enda. Da den første sesongen som harejeger med hund var ferdig, hadde jeg en 1 år gammel hund som jaget hare og rev som bare det. Losene ble lengre og bedre og tapsarbeidet ble forbedret for hvert slipp. Jeg hadde lært mye selv og stor gledet meg til neste sesong. Da skulle vi fortsette der vi slapp og en liten ide om å gå jaktprøver utover den andre jaktsesongen, var i tankene. Den andre sesongen har nå begynt. Vi har hatt en del slipp etter at båndtvangen var ferdig 21 august og hagla har vært med nå etter at den magiske småviltjakta starta den 10.september. Men de store forventningene har blitt til en gryende frustrasjon. For Sally er ikke i nærheten av å jage like bra som i fjor. Hun har nesten ikke hatt los enda denne sesongen og hun har tydelig vært usikker i skogen. Derfor må det til en ny taktikk. Den nye taktikken går på å ikke bli frustrert!! Den nye taktikken går på å ha troen på at dette går bedre utover i sesongen. Den nye taktikken er å ta slippene som de kommer uten å ha så mye forventninger. For Sally kan hvis hun vil, det har hun faktisk bevist med en nesten 2 timers los denne uka. Og intensiteten i søkene begynner å ta seg opp og hun har bevist at når hun er trygg i skogen, så drar hun på lengre og bredere søk enn det hun gjorde i fjor. I mens får vi ha noen turer i skogen der det blir med mer blåbær hjem enn losminutter. Og egentlig er det helt greit det også, for en periode. :)