onsdag 30. november 2011

Sally viser stor jaktlyst

I går hadde Sally og jeg en alldeles flott formiddag i skogen. Jeg ble skikkelig imponert over jaktlysten og iveren som Sally viste. Det begynte med at Sally og jeg kjørte dit hvor vi jakter elg. Det hadde kommet et fint lag med nysnø og forholdene lå egentlig godt til rette for en fin dag i skogen. Da bilen ble parkert begynte det å regne, dermed så tok jeg med Sally dit gapahuken vi bruker i elgjakta er. Slapp henne der og hun dro ut med en eneste gang. Det gikk ikke så lang tid før jeg mista signalet på henne. Det viste seg at GPS halsreima var tom for batteri...

Uten GPS klarer en seg nå alltids, men det er jo ekstra morro å følge med på hvor hunden beveger seg, så litt kjedelig ble det ei stund. Jeg fant ut at jeg skulle starte stoppeklokka for å se hvor lange søksrunder hun har. I det siste har jeg kun fokusert på hvor langt unna meg hun slår ut og ikke hvor lenge. Men ingen hund var å se...

Da stoppeklokka viste at det hadde gått 7 minutter så starta losen. Losen forflytta seg i en jevn fart over et relativt stort område, i en slags halvsirkel. Så ble losen så langt unna at jeg ikke hørte den lenger. Jeg flytta meg ut av gapahuken for å prøve om jeg kunne høre den, men nei. Akkurat da får jeg se en rørelse og en rev kommer i et veldig bedagelig tempo. Jeg lar meg ikke tilkjenne og den lunter rolig forbi, på ca 20 meter. Jeg hadde ikke med hagla og fikk derfor ikke skutt... Dessuten har jeg ikke helt klart for meg om rev er ok losdyr enda, men men.. .)

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre ettersom minuttene sneglet seg avgårde. Derfor tenkte jeg på det rådet jeg har fått av de fleste litt mer erfarne harehundentusiastene, nemlig det å ha tålmodighet. Derfor venta jeg. Å etter nesten 10 minutter rett opp å ned, så kom Sally helt taus etter revesporet. Hun fortsatte forbi meg og var plutselig borte igjen. Det gikk 2 minutter, så kom hun tilbake til meg. Da tok jeg henne med til der hvor hun fikk uttaket på haren vi skaut for henne for 14 dager siden og ble stående der. Der rakk jeg ikke tenke på noen ting, før losen var i gang. Losen var i raskt tempo og i forhold til terrenget gikk det rett frem. Losen slutta etter 2 minutter og Sally var plutselig ved siden av meg igjen. Jeg syns hun var litt lite ivrig og bestemte meg for å se om jeg kunne være så heldig å finne ut av hva dette hadde vært. Det viste seg og være elg og det er fy-fy!

Bestemte meg for å ta henne med til bilen for å dra hjem og jeg fant ut at hun kunne få løpe litt løs. Vi gikk ikke så mange metrene ned veien så ombestemte jeg meg hva angikk hjem-tur, og gikk inn i skogen igjen på et nytt sted. Ny los! Og denne varte sammenhengende i ca 25 minutter. Hørte losen veldig godt, og hørte at den flytta seg i sirkler. Det ble 2, kanksje 3 runder, før det ble tap. Jeg gikk ned til bilen å funderte på hvordan jeg skulle få henne med meg hjem, nå når jeg ikke hadde peiling på hvor hun var. Jeg måtte hjem til arbeid og kunne ikke løpe villmann i skogen på jakt etter hunden. Jeg fikk heller ikke til å se etter hva hun hadde jaga den tredje gangen, men er rimelig sikker på hare eller rev. :) Ved bilen begynte jeg og plystre og rope på henne, og dermed satt hun da plutselig der! Nå blir neste tur ut antagelig på fredags formiddag. Gleder meg! Skal ta med hagla også da.. Selv om hagla og jeg ikke har blitt helt kompiser enda.

torsdag 24. november 2011

Hytte- sesongen vår er ferdig


Dette bildet tok Hans Marius på hytta i fjor sommer. Det er tatt sånn i 1tia eller 2tia på natta, en gang i tidlig juni. Bildet er ikke redigert, annet enn med tekst.

Med dette "Himmelske" bidraget kan vi sette punktum for hyttesesongen 2011 og håpe på at sommeren 2012 kan komme med stormskritt. Er alltid kjedelig når vi tar inn brygga og stenger av hytta for sommern, men alltid veldig koselig når våren kommer og alt er som det alltid har vært på øya. :)

For flere bidrag til HIMMELSK, sjekk bloggen til http://petuniablogg.blogspot.com/

lørdag 19. november 2011

Sally sin første hare!

I dag ble Sally sin første hare fellt! Det var faktisk ikke helt forventet, men desto mer artig!

I går kveld organiserte Hans Marius et lite jaktlag. Sally har vist gode takter i høst og på de 3 siste turene våre har det blitt los. Derfor var spenningen stor i morgest. Selv om håpet var at det skulle smelle, så innsåg vi at det kanskje var litt mye forventet av Sally. "Men den som intet våger, intet vinner" heter det. Derfor ble det til at 3 poster stilte seg langs veien, på punkter der vi mente det ville være mest sannsynlig at haren kom løpende, mens min oppgave ble å være hundefører. Jeg tok med Sally dit uttaket var sist vi to var i skogen.

Da jeg slapp henne løp hun direkte ut i en skikkelig fart. Etter 45 minutter i farta, ble det enighet om at jeg skulle trekke meg lengre ned i storskogen. Sally er nok litt usikker enda, så hun søker veldig ofte i en radius på 200m rundt hundefører. Da området rundt der jeg først sto var grundig undersøkt, var dette med å forflytte seg en god ide. Jeg kom ikke helt dit jeg hadde tenkt meg, før losen ljomet i skogen. Den nederste posten fikk se haren med Sally etter. Haren hadde visst en kjempe høy fart! Deretter dro Sally etter haren i en halvsirkel og jeg så på GPSn at hun begynte å vinkle tilbake til veien og den øverste posten. Jeg rakk så vidt å annonsere dette over jaktradioen før det smalt. Jeg sto ikke lengre unna enn 150m og hoppa himmel høyt av skrekk med det samme :) "Skvættin" sjø! Ble stående helt i ro å tenkte "vær så snill at den haren ble tatt"!!!!!! Og det kunne samboern min, Hans Marius bekrefte. :) :) :) Dermed var det et faktum at Sally sin første hare fallt på Sally sin 1 års dag!

fredag 18. november 2011

Sally er 1 år

Mitt "Himmelske" bidrag på bloggen til Petunia er denne gangen Haldenstøveren Sally.

Dette bildet tok jeg i forrige uke. Sally og jeg var i skogen for å se om haren ville på beina. Det ble en liten los og verdigfull skogstrening. Vi var ute før sola sto opp, så vi fikk med oss en utrolig fin soloppgang.

I morgen, Lørdag, blir Sally 1 år. Det er litt rart at den lille valpen plutselig har blitt en flott unghund. I løpet av Sally sitt første leveår har hun overbevist meg om at Haldenstøver er en hunderase som jeg har lyst til å ha resten av livet. Haldenstøver er i mine øyne en perfekt hund for de som driver med harejakt, så jeg syns det er veldig synd at denne rasen ikke er av de helt store harehundene og den trenger virkelig et løft for å kunne føres videre. Rasen er kjent for å være trivelige familiehunder som ofte blir veldig hengivne til eierne sine. De er også kjent for å ha et hærlig gemytt. Mitt inntrykk er også at de fungerer bra til det de er tenkt til, nemlig harejakt (evt jakt på rev etc). Og jeg gleder meg som en unge til Sally gjør en så bra jobb at den første haren kan felles. Når det er sagt så vet jeg at det kan bli ei god stund til, for Sally er jo ganske ung og rimelig uerfaren enda. :) Sammen med sin eier :)

Jämthunden Fjell var 3 år da Sally kom i hus. Han måtte ha noen uker på seg for å forstå vitsen med det lille vesenet som knabba både leker og mat og som fikk så mye mer oppmerksomhet enn han. Selv om han ikke var helt overbevist over at vi trengte en hund til, så var han vennligheten selv og utrolig tålmodig, så det gikk bra fra første stund.

Selv om Haldenstøveren er utrydningstrua så vil jeg presisere at dette er ikke en hund for hvem som helst. Haldenstøveren er en jakthund og må brukes som dette. Den brukes som sagt mest som harehund. Jeg håper virkelig at flere harejegere etter vært vil få øynene opp for denne flotte, Norske hunden, slik at den kan vokse som rase.

onsdag 16. november 2011

Jakthund i utvikling


Sally hviler etter en skogstur. :)

Har hatt flere positive jakt-treningsturer med Sally nå etter elgjakta. Det har blitt los på 2 av dem. Uansett los eller ikke, så viser hun at hun blir mer og mer fokusert på dette med selve jakta. Den siste turen var virkelig artig. Da gjorde hun så mye riktig å jeg ble skikkelig stolt av henne. Først av alt, så løp hun direkte ut da hun ble sluppet. Hun hadde flere søksrunder, et par av disse var ganske gode hva angår lengde (antall meter unna meg) og når hun kom tilbake til meg, så løp hun rundt meg for så å ta nye søksrunder.

Å plutselig startet losen, rett bak meg! Fikk ikke sett dem, men hørte ikke noe spesielt til knaking av kvister, så da tenkte jeg at dette var harepus eller en rev som losdyr. Det tok ikke lange stunda før de hadde krysset veien og var ca 300 meter unna meg. Da begynte losen å gå i sirkler, noe jeg har forstått er typisk hare. Etter 2 slike runder, på nesten samma flekken, stoppa losen. Den hadde da vart i ca 10 minutter. Da det ble tap, begynte Sally og jobbe med engang for å finne ut hvor haren hadde lurt henne. Da ble jeg så innmarig glad, for Sally har aldri vist interesse for tapsarbeid før. Ikke nok med det, men det tok faktisk en hel time før Sally ga opp tapsarbeidet. Haren hadde vunnet denne runden. Men det er ikke noe tvil om at vi tar oss en tur igjen om ikke så alt for lenge. :)

fredag 11. november 2011

Nydelig solnedgang

Ny runde av "Himmelsk" på bloggen hos Petunia. Og denne ukes bidrag var ikke vanskelig å finne, da det har vært flere flotte solnedganger denne uka!

Naturen på det vakreste :)

Og så prøvde jeg meg på en annen funksjon på kameraet og fikk dette bildet:

fredag 4. november 2011

Sally i farta og med los


Har vært noen turer ute nå den siste uka med Sally. Elgjakta er ferdig og Sally har masse energi som skal ut. Den første dagen gikk Sally og jeg for å se om harepusen kunne lures ut. Jeg orket ikke gå så langt, så vi gikk ca 500 meter oppom huset vårt. Fikk koblet på henne GPS halsreima og slapp henne løs. Det er første gang med GPS for henne, for tidligere har hun kun vært interessert i å tygge antenna i stykker. Heldigvis ferdig med denne tyggeperioden nå og morroa kunne starte. Kan ikke si at hun var så veldig ivrig i starten på å ut å søke etter hare, hun sprang mest rundt meg som en gal. Etter hvert ble hun mer selvstendig og kontrolert og dro på lengre runder. Etter 2 timer unner furua mi med ulike blader for å lese i (måtte jo ha noe å finne på), så begynte losen!

Jeg satt akkurat da å leste om mørning av kjøtt i et jaktblad da losen kom igang. Jeg la fra meg bladet og så på GPSen at hun var ca 250 meter unna meg, litt høyere opp i terrenget. Losen var veldig hakkete. Et bjeff nå og et bjeff da, det hele varte i ca 15 minutter og i følge GPSen sprang hun i sirkler og virret rundt på et relativt lite området. Jeg dro derfor den konklusjonen at dette måtte være harepus. :) Så fikk hun tap. Da fant hun baksporet sitt med en gang og kom direkte til meg og la seg ned for å ødelegge et par kvister istedenfor. Da gikk vi hjem, veldig fornøyde. Må vell si at hadde det ikke vært for ørene så hadde vell smilet gått helt i rundt.... :)

Hvor mange harejegere har med katta si til skogs da?? Hehe. Ble rimelig forbanda da Sally og jeg hadde kommet noen 100 meter hjemme fra og oppdaga at Balder kom settende etter oss. Tenkte at han stoppa når vi skulle gå ut på myra, men nei da.. Han syns ikke at den blaute myra var så veldig stas, så han havna oppi et tre tilslutt. Der satt han til vi gikk hjem og fikk lokket han ned fra treet. Tenkte at betegnelsen skogskatt fikk en ny betydning. :)

Savner sola

Etter å ha vært med på forrige runde "Himmelsk" på bloggen til Petunia, fikk jeg lyst til å bli med denne runden også.


Dette bidet er tatt på hytta. Er det noe vi alltid får til på hytta, er det bilder av flott natur og ikke minst av soloppganger og solnedganger osv. Dette bildet er tatt på våren og skulle dokumentere at nå blir det masse sol fremover! Bildet gir meg også en påminnelse om at sommeren vil komme igjen, vi må bare være tålmodig. :)Og den tankeganger hjelper nå som sola blir mer og mer fraværende og mørketida virkelig har slått inn over oss for fullt.