søndag 6. desember 2009

Trening med positive opplevelser

På fredag pakket vi sekken og tok med oss hunden til skogs. Hovedmålet var å få av Fjell litt energi, opparbeidet siden jakta slutta siste oktoberdag, men vi krysset fingre og tær for at elgen fortsatt var i området. :)

Da vi slapp Fjell var det som å starte et jetfly. Han fikk om en stoooor fart med engang og virket veldig fornøyd med tilværelsen. Og etter ca 15 sekunder var han utenfor vår synsvinkel. Vi fortsatte å gå over dalføret hvor vi slapp han, for vi hadde et mål for kaffepause. :) men før vi visste ordet av det var Fjells sender og GPSen uten kontakt med hverandre... Vi avventet litt før vi bestemte oss for å følge etter han, og plutselig hørte vi et par bjeff. :)

Vi hørte han ikke så veldig godt, så vi brukte GPSen for å finne ut av retningen hans. Med hjelp av GPSen fant vi sporet hans og etter ei god stund hadde vi kommet mer i høyden, og nå fikk vi inn signalet, samtidig som vi nå hørte losen godt. Vi hadde vind-retningen på vårt lag, føret var kjempe flott, noe som gjorde det lett og nærme seg losen. Så skjedde alt veldig fort. Vi gikk opp på en liten ås (eller hva jeg skal kalle det) for å få overblikk. Vi hørte losen kjempe godt, men så ingen hund. Jeg syns det var veldig rart, men rakk ikke å tenke mer, før Hans Marius pekte rett under oss. Der var vår flinke hund i en rolig gang-los (det er at elgene forflytter seg gående) med 3 elger (tror det var Ku med tvillinger). Det var så artiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :) Men dumme oss var litt uforberedt på det som skjedde, så elgene fikk ferten av oss og ble selvfølgelig støkte.. Med Fjell etter... Og selvfølgelig fikk Fjell 0 signal igjen, og denne gangen var han "bare" to km unna oss da vi mistet signalet... D går unna når elger blir støkte..

Vi laget bål og koste oss med pølser og kakao leeeenge (kanskje 1 1/2 time, jeg husker ikke helt). Da fikk vi inn signalet på Fjell igjen, han var på vei tilbake. :) Men han kom ikke til oss, han hadde retningen mot bilen. Så derfor pakket vi sekken og gikk til bilen vi også. Der sto Fjell og ventet på oss, ganske sliten. Flinke bassebassen vår :) (Hadde vært å foretrukket en hund som hadde kommet til oss, men vår feil at vi glemte fløyta hjemme...)

Selv om vi hadde med kamera, ble det ingen bilder tatt. Typisk... :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar