Finstad-bloggen: Maria og noen utvalgte lodne venner :)

onsdag 18. mars 2009

Maria og noen utvalgte lodne venner :)

I det siste har Maria blitt veldig opptatt av Fjell, og Fjell gjengjelder oppmerksomheten. Maria kan sitte på spisestua å skrike av full hals om morgenen før frokosten har kommet på bordet, men med en gang Fjell kommer inn på kjøkkenet blir gråten snudd om til latter. Og når de hilser på hverandre må Fjell vaske Maria litt i ansiktet, eller snuse litt på henne. Da kommer også latteren. :) Hun elsker å sitte å se på at Fjell gjør ingenting.. :) Men vår lille frøken har også satt seg litt i respekt, for alle de lodne vennene til Maria har to fremtredene "håndtak", nemlig ører!

Her har vi Maria og tante Siv med border collien Felix. Felix har litt vansker for å takle all oppmerksomheten lille Maria får, og blir veldig lett sjalu. Maria syns derimot at Felix har skikkelig underholdningsverdi, for han er så vimsete og er overalt.. Men, kommer den vimsete halen i ansiktet, blir det noe helt annet enn latter.. :) Jeg ser godt for meg disse to om 1 års tid eller noe.. SUKK, det blir nok arbeidssomt.. :)

Maria liker også Balder veldig godt, en glede hun deler med Fjell. Når det er sagt så har nok ikke Balder alltid den samme gleden av de to vennene sine.. Den ene elsker å rive han i ørene eller andre steder på kattekroppen, til han biter meg noe voldsomt, mens den andre elsker å leke litt harde tøffe leker som ligner mest på filleristing av kattepus...

En annen "lodden" kompis, av den litt enkle og stillferdige sorten, er Nasse Nøff. Han kan være skikkelig god å ha til tider, når verden butter litt ekstra i mot.. :)

1 kommentar:

Fruen på Skogmo19. mars 2009 kl. 09:33
Hehe, så råbra ett innlegg :o)))) Maria e jammen bra heldig som har så mang "kosebamsa". Kan lett sjå for meg at håndtakan e fristanes i dra i da! Hihi, så skjønn ho e altså :o)

Skriv fleir innlegg da, snille du! E så koselig å lesa shø ;o) Har egentlig skrivedag i dag eg, meeeen "plutselig" så e eg i blogglandia en tur... Skjønne itj derre...

Ha en fin dag da!
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

Info om kennel Finstadbua

Kennelnavnet "Finstadbua" ble godkjent i 2011, etter at vi hadde diskutert og kommet fram til at hunder er en hobby og en livsstil som vi liker veldig godt, og at valpekull i fremtiden ikke var usannsynlig. Navnet har vi valgt fordi det er navnet på hustomta vår og bua kommer av at vår første hund, jämthunden Fjell, har ei lita, hjemmesnekret "bu" til hundehus.

Vi jakter begge to og derfor er jakthunder det som opptar oss mest. I 2007 fikk vi tak i jämthunden Fjell. I 2011 fikk vi tak i en Haldenstøver. Vi måtte dessverre avlive Sally bare 2,5 år gammel, men på den tiden rakk vi å bli kjempe forelsket i rasen og i jaktformen (som pent kalles for løs, på drevet, halsende hund). Derfor har vi et spesielt ønske om å fremme haldenstøveren og etter hvert drive oppdrett på denne herlige rasen. Vi kommer til å legge vekt på at en framtidig avlstispe skal fylle de rasemessige kvalitetene, som jaktlyst, gemytt, eksteriør etc. Det blir spennende å se om det siste tilskuddet i hundegården, haldenstøveren Nala, fyller disse kriteriene. Nala er født i 2014.

For mer info, se hjemmesiden vår: (Den er ikke laget enda)

Tanker om Haldenstøver

Rasen er en norsk hunderase. Den brukes som jakthund og de fleste som har Haldenstøver bruker den vell til harejakt. Men Haldenstøveren kan også være ypperlig som revehund/gaupehund, hvis den blir preget på dette. Det er en rase som står i fare for å dø ut, i likhet med alle de andre norske rasene vi har. Det er vell kun Norsk Elghund Grå som ikke har dette problemet, det er 1 av 7 norske hunderaser.

Jaktformen harejakt med hund er vell heller ikke den aller mest populære jakta og rekrutering har vært et generelt problem i mange år. Det overordnete målet med vårt oppdrett vil derfor være å få flere interessert i denne jaktformen, samt å få de norske harehund rasene litt mer frem i lyset, da spesielt Haldenstøveren. Dette er et mål som vanskelig lar seg ordne, og mange før oss har vell prøvd dette med ymse resultat. Men den som intet våger intet vinner, så vi får nå ha dette som mål allikevel.

Noen av grunnene til at vi liker rasen veldig godt er:
- Vi syns den har god jaktlyst
- Den er lett dressert
- Har et vennlig vesen og passer godt som familiehund
- Med sine noen og 50 cm på manken er det ikke en hund som tar alt for stor plass i hjemmet
- Det er en aktiv hund som elsker å på tur