onsdag 18. mars 2009

Maria og noen utvalgte lodne venner :)


I det siste har Maria blitt veldig opptatt av Fjell, og Fjell gjengjelder oppmerksomheten. Maria kan sitte på spisestua å skrike av full hals om morgenen før frokosten har kommet på bordet, men med en gang Fjell kommer inn på kjøkkenet blir gråten snudd om til latter. Og når de hilser på hverandre må Fjell vaske Maria litt i ansiktet, eller snuse litt på henne. Da kommer også latteren. :) Hun elsker å sitte å se på at Fjell gjør ingenting.. :) Men vår lille frøken har også satt seg litt i respekt, for alle de lodne vennene til Maria har to fremtredene "håndtak", nemlig ører!

Her har vi Maria og tante Siv med border collien Felix. Felix har litt vansker for å takle all oppmerksomheten lille Maria får, og blir veldig lett sjalu. Maria syns derimot at Felix har skikkelig underholdningsverdi, for han er så vimsete og er overalt.. Men, kommer den vimsete halen i ansiktet, blir det noe helt annet enn latter.. :) Jeg ser godt for meg disse to om 1 års tid eller noe.. SUKK, det blir nok arbeidssomt.. :)

Maria liker også Balder veldig godt, en glede hun deler med Fjell. Når det er sagt så har nok ikke Balder alltid den samme gleden av de to vennene sine.. Den ene elsker å rive han i ørene eller andre steder på kattekroppen, til han biter meg noe voldsomt, mens den andre elsker å leke litt harde tøffe leker som ligner mest på filleristing av kattepus...

En annen "lodden" kompis, av den litt enkle og stillferdige sorten, er Nasse Nøff. Han kan være skikkelig god å ha til tider, når verden butter litt ekstra i mot.. :)

tirsdag 17. mars 2009

Fjell fikk 1.UK 1.UKK CK 3.BHK på utstilling!!!!!


Her har dere den fine Jämthunden Bäckmyras Disel V, som på bildet er livredd sløyfa som blafrer når han beveger seg...
På lørdagen leverte jeg Maria til "mormor" Gerd og tok med meg Fjell til Røra, der årets utgave av Steinkjer-utstillingen ble arrangert. Jeg hadde egentlig ikke noen høye forventninger da de forrige gangene ikke har gått like bra som vår debut i utstillingsringen for 1 år siden, da vi mottok bemerkelsen HP (hederspris). Men uansett hadde jeg et lite håp innerst inne om at vi kom til å gjøre det bra...

Utstilling av hunder er egentlig en hobby preget av mye venting. Men min erfaring er at all ventingen er positiv for Fjell. Han får roet seg ned og blir vant med alle hundene og folkene, og han var ikke så veldig stressa da vi entret ringen med startnr 2 (av Jämtene) denne lørdagen. Etter å blitt målt, og vist seg fram for dommeren, var det tid for løping i ringen. Jeg var litt spent, for Fjell bruker å bli så opptatt av de andre hundene utenfor ringen, men denne gangen sprang han vakkert ved siden av meg, uten noe tull! Derfor var jeg allerede kjempe glad da vi kom tilbake til dommeren. Og Fjell sto helt fint når dommeren så på tenner, kropp og hode.
Så sa dommeren at vi fikk 1.UK og 1.UKK. Det betyr at Fjell fikk førsteplass i unghundklassen og førsteplass i unghund-konkurranse klassen. Jeg var kjempe glad, og skulle til å gå ut av ringen, da en person fra sekretariatet sa til dommeren: Men, skal det ikke vurderes HP eller CK? Dommeren kikket på oss, og dro litt på det.. Så ta en løpetur til i ringen, da.. var svaret. Og da vi kom til dommeren igjen sa han: Gratulerer, det blir en CK! Og jeg ble overlykkelig med det samme, og resten av helga har jeg svevd på en rosa sky.. CK betegnelsen er en billett inn til beste hannhund- og beste tispe- konkurransen. CK står forresten for "certifikat kvalitet" og i følge en side tilknyttet NKK, gis CK til "hunder som er av så god kvalitet at den bør/kan blir champion. (Det er ikke dermed sagt at Fjell en dag blir champion, for det krever nok mye arbeid og litt flaks, og noe dyktighet. For å bli champion må Fjell motta 3 cert av 2 eller 3 forskjellige dommere, så jeg tror nok vi har mye arbeid fremfor oss for å få til dette..
Her har dere bildet av premiene. Gavekort på 3 kg hundefôr fra eukanuba, en CK sløyfe, et farrisglass og et diplom. Båndene er noe vi får etter hvert som vi deltar i ringen, og hvert bånd har sin egen farge, som betyr noe spesielt. Først fikk vi 1 rosa bånd for CK'en og 2 røde bånd for første plassene. I bhk (beste hannhundklasse) ble vi nummer 3 og mottok derfor 1 gult bånd. Jeg var fornøyd med tredje plassen, for vi har aldri kommet så langt før, og de andre to hundene i bhk-klassen har vært med på mange utstillinger og eierne og hundeførerne er skikkelig erfarne. Og erfaring hjelper, det vet jeg selv..

Ut på tur aldri sur


Det merkes godt at vi har baby i huset og "friheten" med å gå ut når jeg selv vil er borte, når sola skinner og det fine hvite vinterlandskapet ligger badet i sollyset. Men noen dager kommer vi oss ut også, og det er så deilig! En fin soldag i vinterferie uka fikk jeg lyst til å gå ut. Så da Maria våknet fra formiddagsduppen sin, brukte jeg 10-15 minutter på å klargjøre oss før vi kom oss ut av døra. Og etter 5-10 minutter var Maria lei, og vi måtte gå inn igjen.. :)

Men hva gjorde vell det, vi fikk vært ute! :) Tror Maria syns at sola var litt ekkel iblant.. :)

Og på søndag ble vi med "mormor" Gerd og ei venninne av henne til gapahuken ved Kalvtjønna. Tror vi var ute i 3 timer, og vi koste oss med bål, te, sjokolade, appelsin og ei tjukkpølse på deling.. :) Og som vanlig har "mormor" Gerd plassen ved bålet.. :)

Men det var ikke bare vi damene som var på tur. Fjell fikk også være med, og han koste seg ordentlig og var gravemester av dimensjoner.. :)

Her tror jeg han fikk en bit av pølsa.. :)

torsdag 12. mars 2009

Anti-bjeffebandet og Fjell


Sånn ser en hund ut som har på seg antibjeffeband. Han ligger bare der å tier stille. :)

Jeg er virkelig glad i Fjell og syns han er verdens beste hund! Han har blitt så rolig og det gleder meg at han viser en slags omsorg for Maria. Når det er sagt gruer jeg meg litt til Maria krabber rundt i hele huset og jeg ikke har helt kontrollen og hun kan rive Fjell i halen og lignende. For samme hvor snill og god hunden din er vet man jo aldri hva som kan skje hvis han blir trengt opp i et hjørne..

Når det er sagt så har Fjell en "uvane" jeg blir dritlei av noen ganger.. Og det blir sikkert alle som hører han også.. For Fjell må bjeffe hvis han: hører eller ser noe spennende som når noen går på ski, løper, sykler, går forbi, han ser en fugl, et dyr, værer at nå er det et dyr i området, ser en annen hund, hører en annen hund, ser at Balder får gå akkurat hvor han vil uten at Fjell får tak i han osv osv osv osv osv osv......... Og når det fins minst 6 hunder han kan høre i området, vi har skiløypa rett ved huset, vi bor midt i et attraktivt trimområde midt i skogen med både rådyr, rev og elg rundt huset så er det litt vanskelig å få han til å holde kjeft også...

Det er da denne dingsen er god å ha.. For det er ikke alltid vår kjære biskevofse tier still når vi sier han skal (vil du IKKE ha en sta hund, ikke velg jämthund...). Halsreima fungerer slik: De to "utstikkerne" du kan se på boksen settes mot hundens strupe. Disse registrerer vibrasjonene som kommer når hunden bjeffer. Når hunden bjeffer får han først 4 advarsler i form av en pipelyd. Fortsetter hunden og bjeffe får han et elektrisk støt (tror ikke det er så voldsomt, men akkurat passe nok..) men hvis han tier stille unngår han det. Når hunden har fått et støt, får han 4 nye advarsler..

Fjell lærte seg med en gang at dette bandet liker han ikke. Bare han ser det får han en nervøs oppførsel. Og en periode brukte han det mye og etter 3 dager ville han ikke gå ut. Han som elsker å være ute!! Derfor har vi bestemt at han ikke bruker det hele dagen, og han får det bare på seg hvis han bjeffer mye og ikke stopper. Og når han da har vært stille en stund, tar vi det av. Sånn ser du ikke Fjell så ofte; kjempe ydmykt kroppsspråk:

Må bare fortelle at Fjell bjeffer ikke når han har på dette bandet. Men ingen regel uten unntak.... Nemlig når to andre pelsdotter i svart farge fra Granberget farer forbi, da står Fjell og mottar mange støt for å si det slik.. Derfor tror jeg ikke at strømmengden er så kraftig, med tanke på Fjell sin reaksjon i forhold til sauene og det strømbandet...

onsdag 11. mars 2009

Litt om såing av frø

Tiden har nå kommet for å tenke litt på hageplanlegging. Jeg har ikke bestemt meg for hvilke typer jeg skal prøve å så i år, men jeg får vell ta meg en tur på plantasjen snart. Syns frøene fra Broder Nelson er enkle å ha med å gjøre, og det er de jeg lettest får til. Broder Nelson frøposer har jeg sett hos de fleste som selger blomster + at jeg har sett denne typen også på matbutikker.

Fikk et spørsmål her om dagen anngående såing av frø, så her kommer en liten beskrivelse av hvordan jeg gjør det.

Først bestemmer jeg meg for hvilke bomster(frø) jeg vil ha. Da drar jeg til Plantasjen (størst utvalg) å ser på alle typene som er der. Bak på hver pose står det i hvilken måned frøene må såes i, når forventet blomstertid er og diverse andre opplysninger en trenger. Noen trenger å forkultiveres, mens andre kan såes direkte i jorden og dette står på hver enkelt pakke.

Første gangen jeg sådde frø som skulle forkultiveres kjøpte jeg to minidrivhus. Minidrivhuset er et brett med små rom hvor frøene såes, og så har det et lokk som holder på fukten og som hjelper til med å få en god temperatur inne i det lille "huset". Man trenger jo ikke et slikt hus, det fungerer like bra med vanlige små potter, krukker eller lignende, å så er det jo bare å bruke plastfolie (gladpakk) over. Uansett er det viktigste når en sår frø at frøene får lys og varme på seg. Jeg bruker å sette de på loftet ved et stort vindu slik at de får mye lys (helst sollys) og passer på at temperaturen på loftet ikke blir mindre enn 10 varmegrader. Fikk tipset om at det ikke bør være under 10 grader på en blomsterforretning. Det går også ann å sette de i vinduskarmen på stua eller kjøkkenet, men der har jeg ikke plass. :)

Min erfaring er at hvis man ønsker sterke planter som tåler en støyt, bør man egentlig forkultivere alle de forkjellige blomster typene. Men man venter selvfølgelig med å så frøene til den måneden det står på pakken at de bør såes i. Og det er også lurt å ikke så frøene så tett. Jeg bruker å så max 4 frø i hvert rom på minidrivhuset, alt etter størrelsen og formen på frøene. Da blir det også enklere å kunne omplante de små stiklingene til større potter når den tid kommer.

Jeg bruker å plante om stiklingene når de har fått noen blad, og virker klar for et nytt voksested. Da setter jeg de i små potter, og fortsatt passer jeg på at det er god plass å vokse på. Når jeg har kommet så langt at de små plantene er i pottene, har det som regel blitt ganske varmt og godt ute. Derfor setter jeg de i garasjen. Der unngår de frost (frost er IKKE bra!!) samtidig som de blir herdet i forhold til et kaldere miljø med temperaturforandringer. Og på solskinnsdager med god temperatur setter jeg de ute i sola noen timer. Også dette for å herde de mot for eksempel vind. Hvis det blåser kraftig er det derfor lurt å sette de et lunt sted i starten, ellers kan de ødelegges. Et annet godt tips for å ikke få ødelagte blomster i garasjen, er å unngå at hunder (ja, jeg sikter til en spesiell jämthund...) ikke kommer til å graver i krukkene dine så alle plantene ligger strødd på gulvet!!!

Når faren for frost er over, og plantene er store og sterke og kanskje har blomsterknopper på seg, planter jeg de i krukkene, bedet eller hvor jeg nå har tenkt de skal stå. Å så er det bare å passe på at det blir nok vann, ikke for mye regn osv.. :) Jeg bruker ikke å gjødsle plantene, for det er jeg ikke så flink til.. :) Glemmer av det hele tiden.. :) Men nå må jeg slutte å blogge om planter for Maria har rullet ca 1 1/2 meter unna matta hun ligger på og nærmer seg faretruende noe som kan gi henne en stjerne smell.. Tiden er visst inne for å sikre huset mot farer....