Hage-rapport

Da er det den siste dagen i juni, og juli står for tur. Den siste delen av juni har vært veldig bløt, med mye regn. Blomstene i hagekassene henger litt med nebbet, men de har klart seg overraskende bra syns jeg. Har ikke orket å ta de under tak, men har passet på slik at de ikke svømmer i vann. Georginene som jeg plantet ut i starten av juni står under tak, så jeg har vært nødt til å vanne de selv på tunge regnværsdager.. :) Tror det ser litt dumt ut å vanne blomster når himmelslusene virkelig er åpne.. Men slik er det nå bare..

Georginene har forresten vokst kjempe mye den siste tiden. Jeg ser ikke tegn til knopper enda, men jeg tror det nærmer seg! Derimot er det ikke lenge til liljene blomstrer. Noen av knoppene har begynt å få orange fargen på plass!

Månedslavateraen vokser også svært godt, og det er ca 1 uke siden jeg tok de med ut i friluft. De har faktisk tålt regnet som har vært, og kommer forhåpentligvis til å blomstre i midten av juli..

Mine stakkars tagetes, derimot fikk litt hard medfart dagen før de kom ut i friluft.. Det var en røver ved navn Fjell, som hadde fått sjansen til å grave litt i blomsterkrukken en dag han kjedet seg.. Må innrømme at humøret mitt ikke ble så veldig bra da jeg oppdaget det inntruffede.. For med tanke på all den tiden jeg har brukt på å forkultivere og potte om tagetesen, og det faktum at resultatet begynte å bli veldig bra, var det ikke slik jeg forestilte meg at det skulle bli. Heldigvis klarte jeg å rette opp litt på skaden, men det ble ikke like frodig beplantning i krukka som jeg hadde håpet.. Frodig er derimot ripsbuskene! Det bugner over med kart, så det ser ut som det kan bli mange deilige saftflasker på lager til vinteren..

Oterfiske er topp!

Etter at stanga mi knakk på tuppen, var jeg raskt nedover til sportshytta å fikk den reparert. Det gikk kjapt, og det ble billig. Så i går (søndag 22.06) dro Finstad folket på snåsavatnet for en fisketur. Det var fint vær, men noe bølger.



Begynte med å sette på hver vår rapala, på hver vår stang. Da det var unnagjort, var det bare å ta frem oter'n og oterfjøla som vi for annledningen tjuvlånte fra pappa. Oteren har både spinnere, fluer og småsluker, og vi byttet ut den dårligste flua med en rapala. Så da var fiskeeventyret i gang!! Men ikke uten problemer.. For med to stenger, en oter, en vimse hund, et ekkolodd som ikke vil sitte fast, og en båtmotor som liker å styre seg selv, ble det litt mye å passe på for fiskerne.



Ble derfor enige om at jeg skulle ta meg av oteren, og ta inn fiskestanga mi, mens hans marius skulle konsentrere seg om båtkjøring og ekkolodd. Så fikk begge passe på at minstemann ikke fikk noen sluker i munnen. DET har han nemlig gjort en gang før, noe som resulterte i mye smerte, og en uteoperasjon ved gartland-korsen. (Fjell måtte selvsagt få sluken i munnen da vi var i mykkelvika, lengst mulig unna dyrlege...)



Det gikk ikke lang tid før vi skjønte at det var fisk på oteren. Det var noe som rykket i snøret, og den kjentes stor ut! Men vi var litt usikre, så vi kjørte et lite stykke til. Etter å ha passert en god fiskeplass for oter, bestemte vi oss for å ta inn. Da var vi helt sikre på at det faktisk var fisk i den andre enden et sted. Det ble tidlig klart at det var på en av fluene nærmest oterfjøla at fisken sto. Derfor var spenningen til å ta å føle på.. :)

Jo nærmere vi kom fisken, jo sikrere ble vi på at den var av en bra størrelse. Da den viste seg i vannet ved båten, var det bare å konstantere at dette var en kjempe fin ørret. Noe helt annet enn de vi har fått tidligere i år, som har ligget på ei gjennomsnittsvekt på ca 300 g. Heldigvis hadde vi husket å ta med hoven denne gangen, og hans marius fikk omhyggelig plassert ruggen velberget i nettet. Det viste seg at ørreten ikke satt noe særlig godt fast til flua, og det hadde kanskje vært snakk om sekunder før den kunne ha forsvunnet tilbake til "dypet"..

Ørreten ble veid til 700 g!

Siden fisken bet på så brått, ble vi veldig giret. Det måtte da være et godt tegn!! Men nei da. Det var ikke flere napp å få, så vi kjørte tilbake til brygga å dro tilfretse hjem med fangsten...

Salg av bil

Ja, da har the miller-man (Hans Marius) bestemt seg for å selge et par av bilene sine. Den ene er en VOLKSWAGEN JETTA som skal selges som DELEBIL. Den andre er en BMW 525 tds. Interessert??? Ta kontakt!! :) :)

BMW'n er prissatt til 65.000 kr. Det er en diesel bil som går billig, ca 0,6 l pr/mil ved langkjøring. Den har gått ca 290000 km. Det er skinnseter og interiøret er grønt. Hvis du faktisk ble litt interresert nå, kan du gå inn på http://www.autodb.no/ ,hvor vidunderet er lagt inn.

Den andre bilen, delebilen, er eieren litt uenig med seg selv hvor mye prisen skal stå på. Men ca 4000-5000 kr. Denne bilen selges som den står. Den mangler startmotor, og har en defekt clutch. Ellers er den helt ok (etter hva jeg vet...). Nesten så den kan settes i stand å brukes, hvis den som kjøper er en god reodor felgen med litt tålmodighet og gode kontakter blant bilopphøggere.. :)

Bilder fra hundeutstillinga

Her er noen bilder som ble tatt på utstillinga. Det var litt vanskelig å få til gode bilder, for motivet var i konstant bevegelse, samtidig som det ble litt avstander også. Men på det første bilde kan du se at Fjell faktisk løper pent ved siden av Hans Marius. Dette er vell den 2. runden de løper..

Her er et bilde av en lettere distrahert hund, som kom på i forbifarten at det var mer spennende med andre hunder utenfor ringen, enn å løpe pent i ring..


Her løper Fjell nesten perfekt, mot dommeren.

Her står Fjell å poserer så godt han kan for dommeren. Akkurat der ble det da faktisk en del skryt.. :)

Men det må trenes mer frem til utstillingen på høylandet, som er i november. Da er Fjell klar for å delta i Åpen klasse, hvor det er større sjanse for flere motstandere..

Kaktus

Kaktus og sukkulenter (eller hva det nå heter..) er hardføre planter som ikke trenger all hverden av stell, og derfor ser det ut til at de trives veldig godt hjemme hos oss.. :) Det fins mange forskjellige typer her på finstad, og de fleste er faktisk flere år gamle. Jeg vet ikke navnene på de forskjellige typene, men det kan jeg jo prøve å finne ut av etterhvert.. Kaktusene/sukkulentene står i vinduskarmen der hvor sola varmer mest om dagen, og her er det ikke mange andre typer planter som trives.

For et par år siden fikk jeg tre kaktus- avleggere av bestemor. I løpet av denne tiden har de vokst seg store og kraftige, og jeg har derfor lenge hatt planer om å potte de om, slik at de kan vokse enda mere. Og plutselig kom inspirasjonen å innhentet meg, slik at dette ble gjort. Det ferdige resultatet kan du se her:


Så nå er håpet at disse vil trives enda bedre, i sine nye potter med ny jord og bedre plass. Så vil tiden vise om de blir like store og gamle som bestemor sine.. Den lille hvite, har værtfall et potensiale. Farmor har også en slik i vinduet, og de har stått der så lenge jeg kan huske, og de er flere cm høy.. Det som er litt "skummelt" med denne typen er at piggene ser ut som de er myke og gode å ta på. Men skinnet bedrar!! Var værtfall bra å ha på seg tykke hansker under ompottingen.. :)

En liten fisketur

I går kveld dro vi på en liten impuls-fisketur på snåsavatnet, rett før leggetid. Vi hivde på hver vår rapala, og startet på runden vår. Det viste seg at Hans Marius hadde rett type utstyr, for i starten var det bare han som fikk fisk (han fikk to tilsammen). Jeg prøvde forskjellige typer, men det var visst ikke av den riktige sorten.. Fikk derfor tilbud om å låne fra hans marius sitt fiskeskrin. Det ga resultater! 1 stk på meg også. Vi fikk tilsammen på denne turen 3 fisker, og de lå rundt 200-300 g. Ingen store fisker med andre ord, men slik har ståa vært i år. Fisken er bitevillig, men de store gjemmer seg.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss en liten fisketur, men værgudene hjalp oss hjemmover tidligere enn vi hadde planlagt. Øs pøs regnvær er ikke så koselig, men det var ikke årsaken til at vi dro hjem. Det begynte plutselig å blåseopp, så da var vi raske om å komme oss raskest mulig tilbake. Vi har nemlig vært på snåsavatne før i kraftig vind, og det var lite trivelig for å si det slik.. Man må ha respekt for naturen!! Det lønner seg..

Klarte å knekke tuppen på stanga da vi skulle i land.. Ergerlige greier!! Håper det går ann å reparere. Har blitt skikkelig glad i denne fiskestangen som jeg fikk av Hans Marius i bursdagsgave en gang.. Den heter vassfaret, og er kjempegod til å kaste med, og så rykker det så bra i den når jeg får fisk.. :)

Stiklestad-utstillingen

I dag har vi vært på hundeutstilling, arrangert av blant annet Nord trøndelag elghundklubb. Med den fine plasseringen ved forrige utstilling friskt i minne, var vi spente på hvordan dette skulle gå. Spente med tanke på at det var en annen dommer enn forrige gang, og spente på hvordan Fjell kom til å oppføre seg denne gangen. Så med godt mot og humør og en porsjon spenning, inntok vi campingplassen på Stiklestad.

Så var det bare å innfinne seg med hund i ring 3, hvor alle i gruppe 5 (Spisshunder) skulle dømmes. I følge katalogen skulle det bedømmes 7 jämthunder, i 7 forskjellige klasser. Det vil si at ingen av jämthundene hadde noen andre å konkurrere mot i sine respektive klasser. Om dette er positivt eller negativt er vanskelig for meg å si, men jo flere i hver klasse, jo artigere hadde det blitt..

Etter at alle de svarte elghundene var bedømt, var Fjell den første av jämthundene. Han ble med Hans Marius inn i ringen, men ville ikke gå pent. Det var da så mye annet å se på! Blant annet maaange potensielle lekekamerater utenfor ringen. Derfor oppfordret dommeren til at ekvipasjen måtte springe hele tre runder, før han ble fornøyd. (De med "velloppdragende hunder" sprang 1 runde) Fjell ble også inspisert nøye, og i følge Hans Marius syns Fjell at dommeren var en morsom fyr, som han gjerne kunne lekt litt mer med. :) Kanskje ikke helt den oppførselen som kreves for å få til en fremtidig champion, men som de nybegynnerne vi er trenger vi vell større doser med erfaring, enn gode resultater.. Og det må nevnes at Hans Marius gjorde en heroisk innsats for å få vist fram hunden sin, men samarbeidspartneren var desverre litt distrahert.. :)

Selv om Fjell var eneste hund i sin klasse, er det ikke dermed sagt at det blir første plass. Plasseringen kommer av om hunden tilfredsstiller de krav som er satt, og feil og mangler kan trekke ned flere plasseringer. En av de andre hundene fikk for eksempel 3.plass, og han var alene i sin klasse. Fjell derimot fikk mye ros, og det ble 1.plass. Men Fjell var ikke god nok til å oppnå noen premiering av typen HP, CK eller CERT denne gangen.

Etter at alle hannhundene var ferdige, var det 2 av 4 hanner som hadde fått 1.plass i sin klasse, og derfor trodde vi at nå var sjansen stor for at Fjell kunne gå videre. Men dommeren bestemte at det ikke ble noen konkurranse om beste hanhund av rasen Jämthund. Nivået var kanskje ikke det beste, hva vet vi?? Derfor orket vi ikke å være der lengre, og dro hjem..

Etter å ha evaluert litt i bilen på hjemveien har vi mange ideer om hvordan Fjell kan stilles ut bedre på neste utstilling. 1 ting er selvfølgelig å øve mer på å løpe i ring. Vi har trent minimalt. (Slik blir det med 1 gravid eier og 1 eier som er på jobb hele tiden..) En annen viktig øvelse er å få Fjell til å løpe ved siden av føreren der det også er forstyrrelser, slik at vi unngår at Fjell prøver å løpe seg ut av ringen. Det vil føre til at vi lettere finner den rytmen som passer best for Fjell. En annen ting det må øves på er å stå pent i ro, uten at han krommer ryggen. Fikk nemlig trekk for at han har for "kort" kropp, men det har han egentlig ikke, hvis han står normalt.. Ellers var det litt vittig at det han fikk trekk på forrige gang, fikk han skryt for denne gangen og omvendt.. Men han er vell en hund i utvikling.. :) Konklusjonen må være at det er egentlig slitsomt med utstilling for nybegynnere.. :)

Granium og orkidee

Da jeg var på plantasjen og handlet blomstene til kassene og krukkene, handlet jeg i samme slengen to Graniumer. Syns det ble litt kjedelig innendørs uten planter med blomster, og syns selv at disse var et godt alternativ. Har ingen erfaring med denne typen fra før, men det vil vell vise seg hvordan utfallet blir etterhvert. Håpet er å ikke ta livet av de, og hvis jeg får de til å blomstre igjen senere, kan det kalles et vellykket prosjekt.

Går også å venter på at de 3 orkideene mine skal blomstre igjen. Den til høyre har jeg kjøpt selv, og det 10 mnd siden den sto i blomst. Blomstene er flerfarget, med gul som dominerende farge. De to andre fikk jeg i bursdagsgave i fjor. Den i midten er hvit, og der har jeg observert at det kommer noe som kan ligne på en ny stilk, men det kan også være nye røtter. Det er for tidlig å si noe om enda. Det samme gjelder for den til venstre, som er en lilla variant. Det er også en mye mindre variant, som kom i en søyle. Da den var ferdig blomstret, pottet jeg om den. Det så ikke ut som den trivdes i en søyle, og den kom seg betraktelig etter at den skiftet levesett. Bare så synd at noen av bladene har blitt brune.. Det blir spennende å se hva som skjer videre med disse vakre plantene.

"Høsting" av rabarbra

Rabarbra er godt og det kan brukes til mye, bare man har fantasi og noen gode oppskrifter på luringa. Sesongen for rabarbra varer ikke så veldig lenge. Derfor hadde jeg lyst til å ta vare på disse godbitene i fryseren, slik at jeg kan ta frem rabarbra senere i år. Først måtte jeg ringe Farmor for å spørre om det var mulig å fryse rabarbraen, og svaret var ja.

Begynte med å benke meg til i et skygge- området ved siden av rabarbraen. Bikkja fikk også være med, for han hadde akkurat mistet skyggepartiet der han sto, og det begynte å bli vell varmt for den stakkars hunden. (Fjell ga meg god hjelp i å filleriste rabarbra- bladene etterhvert som de ble kastet på bakken. )

Bestemte meg for å kutte opp rabarbraen slik at det ble ca 500 g i hver frysepose. Det var faktisk litt tidkrevende, for det var mye stor (lang) rabarbra hos oss i år, men det var en god unnskyldning for å være ute i det fine været... :)

Så nå som det har blitt noen regnværs dager, har jeg ikke fått tid til å avslutte dette prosjektet. Men hva gjør vell det når rabarbraen ikke løper sin vei...

Lavvo tur

På lørdag pakket vi full bilen med hund, fiskeutstyr, soveposer og tursekk. Målet var lavvo tur sammen med søstra til Hans Marius, og hennes familie. Da vi kom til elva var det bare å stasjonere seg i båten. Når en har med Fjell på båttur, må alt utsyret være en annen plass en der hunden er. Ellers blir det bare kaos. Derfor fikk Fjell sin egen lille tumleplass fremst i båten. Herfra holdt han på å falle uti vannet opptil flere ganger, da han skal sitte oppå ripa. På bildet nedenfor har Fjell satt seg godt tilrette for å nyte solen..




På vei innover til leirplassen dorget vi oss sakte fremover. Vi hadde vært å handlet nye rapalaer, sluker og spinnere til denne turen, og nå var det bare å velge å vrake i utstyr. Men hva skulle man gå for? Noe som passer til rør, eller noe som passer til ørret? Det ble så vi begge valgte oss utstyr med farger som best appelerer til rør. Jakten på storrøra var igang, og eventuelle ørreter fikk være bonus.. Men det ble ikke et lite napp en gang. Ekkoloddet pep stadig vekk, men hva hjelper det når fisken ikke vil bite??

Bilde av Hans Marius før fiskeutsyret pakkes ut.


Da vi kom fram til leirplassen var det bare å sette igang med grilling. På menyen sto flintstek med potetsalat og pølse med lompe. Ikke det største valget i tilbehør, men tross alt nok til å bli mette. Etter å ha hivd innpå med mat var det fisking som sto på programmet. Vi kjørte lenge uten å ha antydning til napp. Men så kom vi til et punkt der det ble mer åpent, og vinden var mer på hugget. Tydelig at dette var bedre fiskevær, for vi hadde napp flere ganger. Men det ble bare med nappene, og fiskene kjentes ikke så store ut heller.

Derfor ante jeg fred og ingen fare, og jeg var slettes ikke forberedt på det store rykket som plutselig kom i andre enden av stanga mi. Snøret raste ut og jeg kjente fort at denne fisken måtte være mye større enn de andre som hadde vært å nappet litt på rapalaen min. Og det fikk vi da bekreftet ganske raskt også! For den kom plutselig opp i overflaten, viste fram den røde buken sin, og slo til i vannskorpa. Det var ei stor og fin rør! Jeg ble ganske ivrig og entusiastisk, for jeg har aldri hatt en slik stor fisk på kroken før. Min tidligere rekord er på 600 g, mens denne annslo Hans Marius til å være mellom 1-2 kg. Etter at røra var oppe og viste seg frem var det akkurat som den sank til bunns, for igjen å sprelle litt av seg. Jeg ville ha den fiske opp i båten, men jeg visste at det kunne bli vanskelig. For hoven var gjennglemt hjemme... Men det hadde vell ikke hjulpet med hov heller, for fisken datt av når den var nesten ved båten.. Å det var ergerlig.. Har gått å tenkt litt på den fisken innimellom, og spesielt det første døgnet etter at den glapp.. Men jeg fikk nå vært fall en fin opplevelse, og så får vi krysse fingrene for at min tur kommer neste gang..

Tilsammen på denne turen ble det vell 3 fisker. De var ikke store, og det var ørret alle sammen. Men de var kjempe deilige å spise...
Her er et bilde av den ene, som Hans Marius fikk på hjemveien..


Nedenfor er det stemningsfulle bilder fra en kjempe fin helga tur i det fri..