mandag 23. juni 2008

Oterfiske er topp!

Etter at stanga mi knakk på tuppen, var jeg raskt nedover til sportshytta å fikk den reparert. Det gikk kjapt, og det ble billig. Så i går (søndag 22.06) dro Finstad folket på snåsavatnet for en fisketur. Det var fint vær, men noe bølger.



Begynte med å sette på hver vår rapala, på hver vår stang. Da det var unnagjort, var det bare å ta frem oter'n og oterfjøla som vi for annledningen tjuvlånte fra pappa. Oteren har både spinnere, fluer og småsluker, og vi byttet ut den dårligste flua med en rapala. Så da var fiskeeventyret i gang!! Men ikke uten problemer.. For med to stenger, en oter, en vimse hund, et ekkolodd som ikke vil sitte fast, og en båtmotor som liker å styre seg selv, ble det litt mye å passe på for fiskerne.



Ble derfor enige om at jeg skulle ta meg av oteren, og ta inn fiskestanga mi, mens hans marius skulle konsentrere seg om båtkjøring og ekkolodd. Så fikk begge passe på at minstemann ikke fikk noen sluker i munnen. DET har han nemlig gjort en gang før, noe som resulterte i mye smerte, og en uteoperasjon ved gartland-korsen. (Fjell måtte selvsagt få sluken i munnen da vi var i mykkelvika, lengst mulig unna dyrlege...)



Det gikk ikke lang tid før vi skjønte at det var fisk på oteren. Det var noe som rykket i snøret, og den kjentes stor ut! Men vi var litt usikre, så vi kjørte et lite stykke til. Etter å ha passert en god fiskeplass for oter, bestemte vi oss for å ta inn. Da var vi helt sikre på at det faktisk var fisk i den andre enden et sted. Det ble tidlig klart at det var på en av fluene nærmest oterfjøla at fisken sto. Derfor var spenningen til å ta å føle på.. :)

Jo nærmere vi kom fisken, jo sikrere ble vi på at den var av en bra størrelse. Da den viste seg i vannet ved båten, var det bare å konstantere at dette var en kjempe fin ørret. Noe helt annet enn de vi har fått tidligere i år, som har ligget på ei gjennomsnittsvekt på ca 300 g. Heldigvis hadde vi husket å ta med hoven denne gangen, og hans marius fikk omhyggelig plassert ruggen velberget i nettet. Det viste seg at ørreten ikke satt noe særlig godt fast til flua, og det hadde kanskje vært snakk om sekunder før den kunne ha forsvunnet tilbake til "dypet"..

Ørreten ble veid til 700 g!






Siden fisken bet på så brått, ble vi veldig giret. Det måtte da være et godt tegn!! Men nei da. Det var ikke flere napp å få, så vi kjørte tilbake til brygga å dro tilfretse hjem med fangsten...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar