mandag 2. juni 2008

Lavvo tur

På lørdag pakket vi full bilen med hund, fiskeutstyr, soveposer og tursekk. Målet var lavvo tur sammen med søstra til Hans Marius, og hennes familie. Da vi kom til elva var det bare å stasjonere seg i båten. Når en har med Fjell på båttur, må alt utsyret være en annen plass en der hunden er. Ellers blir det bare kaos. Derfor fikk Fjell sin egen lille tumleplass fremst i båten. Herfra holdt han på å falle uti vannet opptil flere ganger, da han skal sitte oppå ripa. På bildet nedenfor har Fjell satt seg godt tilrette for å nyte solen..




På vei innover til leirplassen dorget vi oss sakte fremover. Vi hadde vært å handlet nye rapalaer, sluker og spinnere til denne turen, og nå var det bare å velge å vrake i utstyr. Men hva skulle man gå for? Noe som passer til rør, eller noe som passer til ørret? Det ble så vi begge valgte oss utstyr med farger som best appelerer til rør. Jakten på storrøra var igang, og eventuelle ørreter fikk være bonus.. Men det ble ikke et lite napp en gang. Ekkoloddet pep stadig vekk, men hva hjelper det når fisken ikke vil bite??

Bilde av Hans Marius før fiskeutsyret pakkes ut.


Da vi kom fram til leirplassen var det bare å sette igang med grilling. På menyen sto flintstek med potetsalat og pølse med lompe. Ikke det største valget i tilbehør, men tross alt nok til å bli mette. Etter å ha hivd innpå med mat var det fisking som sto på programmet. Vi kjørte lenge uten å ha antydning til napp. Men så kom vi til et punkt der det ble mer åpent, og vinden var mer på hugget. Tydelig at dette var bedre fiskevær, for vi hadde napp flere ganger. Men det ble bare med nappene, og fiskene kjentes ikke så store ut heller.

Derfor ante jeg fred og ingen fare, og jeg var slettes ikke forberedt på det store rykket som plutselig kom i andre enden av stanga mi. Snøret raste ut og jeg kjente fort at denne fisken måtte være mye større enn de andre som hadde vært å nappet litt på rapalaen min. Og det fikk vi da bekreftet ganske raskt også! For den kom plutselig opp i overflaten, viste fram den røde buken sin, og slo til i vannskorpa. Det var ei stor og fin rør! Jeg ble ganske ivrig og entusiastisk, for jeg har aldri hatt en slik stor fisk på kroken før. Min tidligere rekord er på 600 g, mens denne annslo Hans Marius til å være mellom 1-2 kg. Etter at røra var oppe og viste seg frem var det akkurat som den sank til bunns, for igjen å sprelle litt av seg. Jeg ville ha den fiske opp i båten, men jeg visste at det kunne bli vanskelig. For hoven var gjennglemt hjemme... Men det hadde vell ikke hjulpet med hov heller, for fisken datt av når den var nesten ved båten.. Å det var ergerlig.. Har gått å tenkt litt på den fisken innimellom, og spesielt det første døgnet etter at den glapp.. Men jeg fikk nå vært fall en fin opplevelse, og så får vi krysse fingrene for at min tur kommer neste gang..

Tilsammen på denne turen ble det vell 3 fisker. De var ikke store, og det var ørret alle sammen. Men de var kjempe deilige å spise...
Her er et bilde av den ene, som Hans Marius fikk på hjemveien..


Nedenfor er det stemningsfulle bilder fra en kjempe fin helga tur i det fri..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar