fredag 30. mai 2008

Påmeldt på hundeutstilling

Da er Fjell påmeldt på hundeutstilling. Begivenheten ska foregå 14.06.08 på Stiklestad. Det er den nord trønderske elghundklubben sammen med dachshundeklubben som arrangerer, og etter listen over hunderaser som kan være med, er denne utstillingen mye større enn den vi var på i mars.

Utstillingen i mars ble arrangert ved Steinkjer, og var både Fjell og min sin første opplevelse av å være på utstilling. Det var, hvis jeg ikke husker feil, 6 eller 7 hunder i Fjell sin klasse, unghundklassen. Og Fjell gjorde det ganske bra, faktisk over all forventing. Resultatet ble: 1.JK 2.JKK HP Har undersøkt litt på internett hva dette egentlig betyr, og fant ut dette: 1 plass i juniorklassen, 2 plass i juniorkonkurranseklassen. HP står for Hederspris, og deles ut til "hunder som er særdeles lovende".

Håper Fjell gjør det godt i konkuurransen på Stiklestad også, men siden han er ung og uerfaren, og hans kjære eiere også er uerfarne, legger vi ikke liste så høyt. Men håpet om en god plassering er der.. :) Det blir spennende å se. Fjell skal konkurrere i unghundklassen denne gangen også. Unghundklassen er for hunder mellom 9-15 mnd.

Det ble ikke tatt noen bilder fra forrige utstilling, men planen er å ta noen ved neste anledning. Mens vi venter på at utstillingen skal komme, kan vi jo kose oss med et av de bildene hvor jeg personlig syns Fjell er søtest! Her er han vell rundt 3 mnd gammel, og som bildet avslører, har ikke ørene reist seg enda.. Dessuten syns jeg han ser svært deprimert ut, for han er jo bundet fast! :)

onsdag 28. mai 2008

Blodspor 3


Kom plutselig på at blod antagelig ikke har den beste levetiden, derfor tok jeg med meg flasken til skogs for å gå et blodspor med Fjell. Lagde også en brødskive med salamipølse, slik at premien skulle være komplett. Vi bor jo som kjent på landet, og vi har et hogstfelt like ved husveggen, så jeg trengte ikke gå så veldig langt for å legge sporet.

Jeg var borte i ca 5 minutter, og gikk et ca 30 meter langt spor. På disse 5 minuttene klarte Fjell å lage mange rare lyder, såre ul og små bjeffing. Han syns visst det var skikkelig dårlig gjort at jeg koste meg borte i skogen, mens han måtte stå hjemme i kjettingen sin! Men han fikk da på seg både sele og sporline til slutt.

Så var det bare å labbe i vei. Fjell fikk ferten av sporet raskt, men gikk av sporet ganske like fort. Så gikk vi lenge i feil retning, før jeg tok han med tilbake til sporet. Så gikk Fjell litt langs sporet, og litt rundt omkring. Jeg aner ikke hvorfor han gjorde dette, men det kan kanskje ingen svare på.. Fjell fant godbiten i enden av sporet, men ikke fordi han fulgte det. Det var rent tilfeldig at han sprang seg på det. Så her må det til mer trening! Det kan hende at vi må trene mer på plena hjemme, før vi går nye spor i skogen. Mulig det blir for mange forstyrrelser...

Smuldrepai med rabarbra


Bildet av det ferdige resultatet.

Har ei klassevenninne som titt og ofte snakker om nettsiden http://www.detsoteliv.no/ Kom plutselig på at jeg hadde lyst til å titte innom denne siden. Og for en side! Det var kjempe mye forskjellig type kaker og bakst, og jeg ble sittende å se lenge. Jeg ble kjempe overrasket over hvor fin denne siden er, og vil anbefale den på det sterkeste..

Kom over en oppskrift som jeg fikk lyst til å prøve, nemlig smuldrepai med rabarbra. Hovedinngrediensen var det enkelt å skaffe, da det bugner med rabarbra i hagen. Så, med den bærbare pc på kjøkkenbenken (i good avstand fra mel, sukker og alt som kan ødelegge min kjære pc..), var det bare å sette i gang.. Må sies at dette var en enkel oppskrift, og det trengtes da ikke så mange forskjellige ingredienser. Det tok heller ikke lang tid å lage den, og til å med jeg, en skikkelig bake-nybegynner, klarte dette uten problemer.

Her har vi ingrediensene


Etter å ha fulgt oppskriften, var det bare å vente på å få smake på resultatet. Og det ble kjempe nydelig! Akkurat passe surt, og akkurat passe søtt. Så sammen med iskrem, blir antagelig dette en slager noen uker fremover! :)

tirsdag 27. mai 2008

Såing av månedslavatera


Slik ser det ut når jeg endelig får svingt meg, å gjort mye hagearbeid på en gang.
Fikk i løpet av helga månedslavatera frøene i jorda. Sådde de to posene i den største krukka jeg har, og enda ble det mye til overs. Jeg fikk derfor laget en liten ”mix” krukke, der det antagelig kommer til å spire både månedslavatera og tagetes etter hvert.. Det er tredje året at jeg sår denne blomstertypen, og tidligere har jeg lyktes godt. I år bestemte jeg meg for å prøve både den rosa og den hvite typen. Derfor har jeg prøvd å så i et slags mønster. Ikke akkurat det vanskeligste jeg kom på, men blir det som planlagt kommer det til å vokse i sirkler. Først en hvit sirkel, så en rosa sirkel osv. I midten har jeg mikset de to typene. Blir spennende å se… :) Et lite tips: Bruk store steiner i bunnen av store krukker, da bruker man mye mindre jord. De blir selvfølgelig veeeldig tunge, men da er det bare å alliere seg med sterke menn! Tror forresten at Hans Marius hater den krukka, men jaja… :)
Bilde av noen pene margeritter, kjøpt på hagesenteret på egge. Den fine sko-krukka har jeg fått i fra bestemor.

Jeg fikk også pottet om tagetesen som jeg forkultiverte tidligere i vår. Det innebærer at jeg måtte ta en og en blomst og sette i den nye krukka. Aner ikke hvor lang tid jeg brukte, men var drittlei det hele til slutt. Det var derfor kjempe deilig å få ryddet bort alt og sette seg ved grillen, for å nyte den FØRSTE grillinga i år.. På grillen havnet røkte sommerkoteletter og ”pølsemix”. Nam nam.
Det må nevnes at ikke alle på Finstad syns det var like deilig med ei steikende sol over seg. Det er legne siden Fjell har vært så rolig en hel dag. Han lå for det meste i skyggen å sov, og det var ikke bestandig han giddet å reise seg for å bjeffe på bilene som passerte. Hvis du kjenner Fjell, vet du at det er ikke hver dag han unngår å bjeffe på det som rører seg.. :) Fjell har brukt en god del tid tidligere på å grave litt i sanden, og her har han lagt halve kroppen ned i gropa.. Det kommer kanskje ikke helt fram på bilde, men jeg syns ikke liggestillingen hans var av den mest behagelige..

Hagedrømmer.


Her har vi et bilde av rabarbraen vår. Har smakt på den i helga, og den var kjempe god!

Tomta vår er på enten 1,2 mål, eller 1,4. Husker ikke helt i forbifarten.. Det er ei flat tomt, og dette byr på mange forskjellige muligheter. Blant annet en grønnsakshage. Den er bare som en fjern tanke, men i tankene begynner den å ta form. Tanken er å ha et par potetrader, gulrotrader, to rader med jordbær og en rad som står til disposisjon for testing. For eksempel blomkål, salater, kanskje løk? Hvem vet :) I tillegg har vi planer om å flytte både rabarbraen og bærbuskene til dette området, og samtidig få tak i noen frukttrær. Området som skal bli grønnsakshage er per dags dato et ugresskledd området, og det kommer det til å fortsette med et par år til, vil jeg tro…

På bilde nedenfor er området som en gang skal bli grønnsakshage. Vi eier ca til stolpen som står på midten av bilde. Det blir derfor et bra området for grønnsaker. :)





I fjor sommer gjorde jeg en stor innsats i det ene blomsterbedet. Satte blant annet ned mange tulipanløker. Skuffelsen var derfor stor da jeg oppdaget mange hull i blomsterbedet. Musa har i løpet av vinteren forsynt seg av godt over halvparten av tulipanløkene mine!! Det eneste positive med dette er at jeg får gjort om litt i bedet, slik at det ikke blir så rotete. Den opprinnelige planen min i fjor høst var at tulipanene skulle blomstre rundt georginene. Den nye planen er å ha et eget område for tulipaner, og et for georginer. Så da er det bare å vente til høsten kommer for å plante ned nye tulipanløker, og jeg håper tiden går sakte frem til da, for nå vil jeg bare nyyte sommeren. :)

Balkongkasser



Siden jeg elsker georginer var jeg på plantasjen å kjøpte 6 stk for å ha i balkongkassene mine. Det var mange fine farger å velge mellom, og jeg valgte tre forskjellige farger; rød, orange og rosa. Da jeg kom hjem å skulle plante de i kassene, viste det seg at kassene var mye større enn jeg husket fra i fjor, slik at jeg skulle ha handlet flere georginer. Men jeg hadde jo handlet noen pene spanske margeritter som passet utrolig godt sammen med de rosa georginerne. Resultatet ble da riktig så bra, syns jeg selv. :)





Så nå er det bare å passe på å knoppe av de blomstene som etterhvert visner, slik at georginerne kommer med nye knopper hele sommeren.

Georginer


Bilde av den georginern som har vokst mest.

På lørdag var det fridag og strålende sol, hele dagen. Etter å ha fått på seg capribukse, singlet og solkrem, var det på tide å bestemme seg for hva som skulle gjøres denne pene dagen. I utgangspunktet var det vell vårrengjøring innendørs som sto på programmet, men man kan da ikke ødsle bort pene sommerdager på slikt "tull".. :)

Ideen om å endelig sette ut georginerrøttene dukket ganske tidlig opp i hodet. Selv om den opprinnelige planen var å vente litt, så tar jeg sjansen på å få de ned i jorda nå. Kan alltids dekke dem med fiberduk om natten, hvis det er fare for frost.. Derfor fant jeg frem kunstgjødsel-bøtta, en jordsekk, å bar kassen med røtter bort til blomsterbedet. Satte en og en plante i jorda, og passet på at alle fikk litt gjødsel før de omhyggelig ble plantet. Resultatet ble at sju vakre georginer nå kan få bruke forsommeren på å vokse seg store, slik at de får masse pene blomstre i juli/august en gang. Det gleder jeg meg veldig til. :)
Georginerbedet mitt:

HURRA!!!

Da har vi, som sikkert de aller siste i hele verden, fått innstalert INTERNETT!!!
Hadde alt gått etter planen hadde vi fått internett i slutten av april, men det ble da så mye rot og tull. Derfor har det vært en fyr i fra relacom her, å han fikk tilslutt koblet oss på nettet.. HURRA!! Så nå kan jeg bli en enda mer aktiv blogger!

onsdag 21. mai 2008

Blodspor 2

En dag i forrige uke kjedet jeg meg. Derfor tok jeg med ketchup flasken med blod. Jeg gikk noen hundre meter fra huset og inn i skogen, og la et lite blodspor langs en traktorvei. Sporet ble vell ca 10 meter, for det ble da tomt i flaska.. Etterpå var jeg å hentet Fjell, med sele og sporline på. Jeg fikk peilet han inn på traktorveien, og da ble det fart på hunden!! Han spurtet fram til der blodsporet startet, og begynte å markere! Deretter gikk han sporet og fikk spist litt spekepølse... :) Selv om han fikk det til, syns jeg ikke han var like flink denne gangen som den første. Han fulgte ikke sporet hundre prosent, og hoppet over en del av det. Årsaken til dette kan for eksempel være vinden, slik at han raskt fikk ferten av godbiten i enden av sporet. Ellers kan det jo tenke seg at sporet rett og slett ble for kort.. Jeg vet ikke, for jeg har så dårlig erfaring selv.. Kan godt tenkes at det hele var min feil også..

Neste gang vi skal gå blodspor skal enten Hans Marius eller jeg legge det ut, å den andre skal føre hunden. Tror det er best om den som fører hunden ikke vet hvor sporet går.. Så kan den som legger sporet være med å observere, og heller fortelle litt etterpå hva som var bra, og hva som ikke var bra.. Det blir kanskje bedre for hunden, også.. Har lyst til å prøve dette til helgen, når Hans Marius kommer hjem fra jobb...

Hjortejakt i 2007



På elgvaldet vårt er det i tillegg til elg, kvoter på rådyr og hjort. Selv om det finnes eksemplarer av alle disse praktfulle artene i vårt området, er det ikke hjorte- og rådyrfall hvert år. I fjor, 2007, ble det ingen rådyr, men en hjort. Denne ble felt av Hans Marius. Det var den første dagen av elgjakta, 25.09.07, og jaktlaget hadde gått en lang runde på fjellet, uten elgfall (mens jeg var på skolen i Namsos.. huff, livet kan være urettferdig..) Derfor ble det bestemt at vi skulle møtes om kvelden for å sette oss ned å vente på de dyra som måtte komme. Hans Marius sa tidlig at han kom til å se etter hjort. Derfor gikk han alene og satte seg ned ved en åker, mens jeg fikk bli med min svigerfar på mitt livs første tur på jakt med børse. Der satt vi da, å ventet i spenning på om det skulle komme noen dyr frem. Men i stedenfor smalt det flere skudd lengre neddi dalen. Dette viste seg å være en fin 11- takker. Hadde den fått leve et år til, hadde det blitt 12, for det tolvte takket var på vei ut.. Jaja.. :) Slaktevekten til hjorten ble på ca 120 kg, og jeg må benytte anledningen til å si takk til thoresen slakteri på steinkjer for den gode farsen.. MMMM :) Det må også nevnes at trofeet har fått hedersplassen på spisestua.. Faktisk tar det seg riktig så godt ut!

Mislyktes og lyktes!

Ja, da er det bare å fastslå at frøken Svarthe ikke fikk til å så Asters og Papirblomst.. Man kan jo ikke få til alt her i verden... Ellers var jeg å "besøkte" mine kjære georginer i ettermiddag. De har vokst kjempe mye på få dager, og alle 7 har kommet opp!! Må nok begynne å sette de ute på dagtid nå, slik at de kan få kjenne litt på vinden..

Farmor satte sine georginer røtter i jorda for ca en uke siden. Hun har lagt gamle vinduer over de, for å beskytte dem for eventuell frost. Selv om jeg bor ca 2 km unna farmor, venter jeg med å sette de i jorden. Litt på grunn av at jeg bor høyere i landet enn henne, og litt fordi at det å plante ut georginerne skal være min egen gave for å ha bestått muntlig eksamen den første uka i juni.. Det kan jo tenkes at det blir en slags trøst. Time will show...

Blodspor 1

Da var våren her igjen og det er ikke lenge til høsten kommer, med Fjell sin jaktdebut. Da hvert jaktlag må ha en ettersøkshund i bakhand hadde det vært snedig om Fjell hadde blitt godkjent til dette. Da må det selvfølgelig til en god del trening, samt en god del blod. Blod er intet problem, men tid til trening derimot…

I fjor høst fikk Fjell prøve seg på noen få blodspor som ble lagt ut på plena vår, før snøen kom så alt for fort. Han viste stor interesse for blodsporet, men han forsto ikke helt at det faktisk var noen meter med spor. Han ble stående kjempe lenge der han først kom på sporet, for dette var da spennende saker! Selvfølgelig fikk han masse ros og han begynte tilslutt å finne ut av at det faktisk lå brødskiver med leverpostei i enden av sporet!
Første gangen vi prøvde blodspor i år, var både Hans Marius og jeg spente. Vi tok med oss ketchup flasken med blod, og la et spor som var ca 30 meter. Vi bestemte oss for å begynne enkelt, og sporet ble lagt ut på eiendommen vår. Vi la sporet slik at ca halvveis i sporet var det et området på 2 meter uten blod. Bildet nedenfor viser at Villmannen skjønte at det var noe på gang, derhan sto i løpestrengen sin. Da han ble koblet på sele og sporline, var han helt i ekstase. Nå skulle det skje noe!!


Fjell fikk gå å snuse litt rundt i området der sporet begynte, og han var rask til å finne det. Han var flink til å markere at her er det blod, for han stoppet opp og begynte å slikke. Det gikk ikke mange sekundene før han fortsatte med å gå fremover. Han gikk langs med hele sporet, på kryss og på tvers, helt til han kom til punktet der vi ikke hadde noe blod. Da stoppet han opp og så egentlig litt sørgmodig ut, akkurat som at han forventet en god bit. Han begynte å gå litt frem og tilbake, og gikk i sirkler. Og på dette viset fant han da fram til sporet igjen! For en flink hund, altså! Og etter 5 meter var det en spekepølse- bit og masse ros å få!!

Fjell markerer sporet:


Fjell i farta! Her går det unna..


HURRA! En bit SPEKEPØLSE!!

torsdag 15. mai 2008

Snø i mai!

3 timer ut i den 14.mai var jeg oppe fra den varme senga på grunn av et naturlig ærend. Da var det grønt å fint i skogen utenfor vinduet. Alt var som normalt. Men da jeg sto opp for å dra på skolen, var det et litt annet syn som møtte meg. Det hadde kommet snø!!! Vet at dette kanskje ikke er så veldig unaturlig, men tanken hadde ikke streifet meg at det kom til å bli sånn!! Jeg som var så innstilt på sommer, sol og varme... Heldigvis ble den jo ikke liggende, da. Men det ble derimot de stakkars påskeliljene mine. De har enda ikke reist seg..



tirsdag 13. mai 2008

Elgjakt

Hans Marius og jeg ble i lag på høsten, så det ble tidlig klart for meg at han var interessert i jakting. Dette var ganske så nytt for meg, så dette var nok en hobby han skulle få ha for seg selv.. Men så valgte jeg biologi som fag på videregående, og der skulle vi ha et stort årsprosjekt. Prosjektet mitt ble om elg, og hovedoppgaven var å ta 60 bilder av elgens anatomi. Å da måtte jeg jo på elgjakt... Det viste seg at dette var da veldig artig, og svært spennende. Derfor tok jeg jegerprøven våren 2007. Det vil si at jeg har vært på jakt med børse 1 sesong, men det ble ikke noe elgfall. Siden jeg nå er gravid, og termin ligger rett opp til elgjakta, så blir det ingen jakting på meg i år.. Men jeg er nå tross alt "bare" 22 år, og har maaange år på å få til dette.. :)

Hans Marius derimot har blitt en erfaren jeger, og hvor lenge han har jaktet er jeg ikke sikker på, men det har vell blitt noen sesonger.. Han har i sin "karriere" hatt en del flaks, eller man kan jo også kalle det dyktighet. Her er et bilde av Hans Marius på post.



Høsten 2004 var han og flere andre på jaktlaget ute for å se etter elg. Med hjelp av kikkert fikk de øye på en stor okse som gikk oppe i et hogstfelt. De ble enige om at Hans Marius skulle snike seg inn på denne. Og Hans Marius ruslet avgåret med børsa, og fikk god dirigent hjelp om hvor han skulle gå, ved hjelp av jaktradioene. Spenningen steg, og plutselig var storoksen der!


Som en kan se på bilde var dette en fin fin 12-spiring. Den ble poengtert, men poengsum for geviret og antall kg på elgen er jeg usikker på.. Får vell spørre jegeren, å legge til dette senere.. :) I mens kan vi kose oss med bilder, et med oksen og jegeren, og et der oksen blir fraktet til slakting av broren til Hans Marius, Roy Anders.









Pinsehelga

Ja, da har det vært pinse og langweekend. I løpet av denne helga har vi på Finstad fått til mye. På lørdag var vi i 3- års dag til et onkelbarn til Hans Marius. Gleden sto i taket da han åpnet døra og det sto en splitter ny Massey Ferguson trøtraktor der!! Det ble et gedigent gledeshyl, slik at vi tilskuerne måtte le. Tydelig at gaven fra mamman og pappan sto til forventningene.. :) Etterpå var det bare den nye traktoren som det gikk ann å leke med, og nåde den som kom for nærme.. :)

Da vi kom hjem i fra bursdagsselskapet, pakket vi bilen full av fiskeutstyr og litt proviant. Vi benyttet oss av "Kjells båtutleie" (pappa som stiller båt til disposisjon), og suste oss en tur på vannet. Men det ble da ingenting.. Uansett koste vi oss alle tre, både Hans Marius, Fjell og jeg.







Og da vi kom tilbake fikk jeg trent på å rygge med henger.. HAHA Helt sikkert litt av et skue.. :) Fikk GOD veiledning fra tålmodige Hans Marius, så det gikk faktisk bra til slutt. Da var jeg skikkelig stolt av meg selv.. Men det trengs antagelig utrolig mye trening før jeg klarer dette alene.. Kvinnfolk å bil, vøttø.. HEHE.. Men det er akkurat dette begrepet jeg prøver å få en slutt på!!

På mandag begynte vi arbeidet med ved. Hans Marius startet valmeten (traktor) og vedklyveren, mens jeg stablet for "harde" livet. Skal være ærlig å si at det kanskje ikke var max fart på "bråttern", men en kan jo ikke slite seg ut heller.. Svigermora mi kom også å tok i et tak. Skikkelig arbeidsjern, for hun kom direkte fra hytteprosjektet sitt...

søndag 11. mai 2008

Hunden vår Fjell



Jeg har alltid vært glad i hunder og har alltid ønsket meg en hund. Heldigvis ønsket Hans Marius også dette, og i juli 2007 var vi i Strømsund, Sverige, og hentet Bäckmyras Disel V (romertallet for 5). Da var han en liten og søt Jämthundvalp som ikke levde helt opp til kallenavnet sitt, som ble Fjell. Nå er han en stor og kraftig brumlebass på snart 1 år (bursdag den 17.mai), som elsker å være på tur i skogen.


Fjell skal brukes på elgjakt som løshund, og han har allerede vært på en utstilling. Selv om han ikke rakk helt opp i unghundklassen, fikk han betegnelsen "Hederspris", og han fikk masse ros fra dommer. Derfor skal vi på flere utstillinger etter hvert.. Når det gjelder løshund- prosjektet, får vi se resultatene til høsten. Ingen av oss tre har spesielt store erfaringer med dette, men både hund og eiere må nå lære seg et par tjuvtriks.. Planen er å gå mange turer med Fjell i jaktterrenget nå i sommer, slik at han kan få trene på å gå spor, samtidig som han blir litt bedre kjent med området han skal forholde seg til. På grunn av båndtvangen, kan dette bli til tider vanskelig, for Fjell er utrolig sterk når han blir ivrig. Men kanskje enden på visa blir at Fjell utvikler seg til å bli en god bandhund også? Hvem vet.. :) Men jeg tror nok at løshund genene hans er såpass sterke at de kommer til å slå seg sterkest igjennom.. At det blir en spennende sommer og høst, er det værtfall ingen tvil om!

Sjø-ørett

Den 1.mai var pappa, søstra, Hans Marius og jeg på hytta til pappa. Det gikk ikke lange tiden før både Hans Marius og jeg var godt plantet i båten. Med utstyr som tilhører Hans Marius, satt vi å håpet på den store sjøøretten på minst 2 kg! Iveren vokste i takt med pipene på ekkoloddet, som indikerte fisk i umiddelbar nærhet. Men det skjedde da ingenting! Vet ikke hvor mange ganger vi kjørte frem og tilbake på det lille området som ”liksom” skal være så bra. Vi ble enige om å prøve noen runder til, før vi skulle forflytte oss litt. Og DER! Der rykket det livlig i stanga til Hans Marius (Selvfølgelig.. Han er kjent for sin flaks..) Spenningen var stor etter å se hvilken fisk som var i den andre enden av snøret. Faktisk så var det en kjempe fin sjøørett. Ikke akkurat i 2 kilo klassen, men en pen stekefisk på ca 400 gram. Rett etterpå var det min tur til å få årets første fisk! (Herlig følelse.. ) Det var en litt mindre sjøørett, men likevel var dette også en pen fisk. Enden på visa var at pappa fikk sikret middagen sin dagen etter..

Georginer

I fjor vår, på denne tiden, fikk jeg tilbud om å overta noen av georginer røttene til min farmor, Mary. Farmor er en skikkelig blomsterdame, og hagen hennes er praktfull hele sommeren. Jeg skulle få 6 røtter, men hun kunne gjøre arbeidet til det var på tide å få de i jorda. Georginer er ikke hardføre, og tåler dårlig frost. Farmor kom derfor med tipset om å aldri plante ut disse røttene før 1. juni (bor et sted med lang vinter, vøttø). Etter at vi i fellesskap hadde fått georginer røttene i jorda hjemme hos meg, vokste de seg store i løpet av sommeren. Men de blomstret ikke før i slutten av august, og frosten kom tidlig i september. Lærdommen ble derfor å få de mer klare for blomstring før de kommer i jorda i år.

Da frosten hadde brunet bladene på georginene i fjor høst, tok jeg å klippet de helt ned, før jeg tok de opp og ristet av all jord. Jeg satte de deretter ned i en kasse, som jeg bar ned i kjelleren. Der har de overvintret, fri for lys og frost. Sist i april fikk de komme frem i lyset, og jeg gav de litt jord og vann rundt røttene. Etterpå satte jeg kassen på loftet, slik at de kunne få mye lys og varme. Det har faktisk gitt resultater!!! (Bilde ovenfor er georginerne etter at jeg satte de oppe på loftet, og bildet nedenfor viser at det faktisk har kommet spirer!!!)

Må si jeg er ganske stolt av å ha fått til disse georginene, for det hadde jeg ikke trodd på forhånd! Kan vel nevnes at min ”stakkars” farmor har fått mange henvendelser i løpet av året… Kan vell takke henne for at jeg har min gryende interesse for blomster, og det er ekstra morsomt å få til ting i hagen når en kan spørre noen som er mer erfarne på området. I tillegg til farmor Mary, har jeg hatt mye hjelp av to hageentusiaster til, som er bestemor Ellinor og bestefar Osvald. Hagen deres er kjempe fin! Når jeg tenker over det, har jeg kanskje uante hage gener som ikke har kommet helt frem enda?? :)

Liljer

Siden vi kjøpte Finstad i kaldeste januar, var vi (spesielt jeg) veldig spent på hvordan det såg ut i hagen. Derfor var gleden og overraskelsen stor da det plutselig sto noen pene liljer i blomst. Det viste seg å være to kolonier, en i et bed og en på plena. I går var jeg på en inspeksjonsrunde for å se om disse kommer i år også. Bildet nedenfor taler for det! Mens vi venter på at de skal blomstre, kan vi jo kose oss med bilder fra i fjor. :) Jeg vet ikke navnet på disse liljene, men noen mener det er keiserkrone de heter. Forslag på rette navn, mottas med takk!

Tid for såing

Før vi flyttet hit til Finstad hadde jeg ikke mye erfaring med blomster. Men når jeg fikk min egen plass å disponere hagesysler på, ble interessen sådd bokstavelig talt. Det første året fikk jeg hjelp av min svært så hage interesserte bestemor, Ellinor, med å så Fløyelsblomster, eller Tagetes som de også kalles. Da dette gikk over all forventing, ble iveren stor. Har i år derfor sådd Tagetes, Papirblomst og Asters. Skal etter hvert også så månedslavatera. Bilder av Asters, papirblomster og tagetes:


Tagetesen kom opp av jorda allerede to dager etter at jeg sådde. Det virker som den typen jeg sår er veldig enkel å få til. For å få frem blomster som er mest mulig motstandsdyktig for vind og vær, har jeg forkultivert de. Det betyr at jeg etter hvert må potte om hver enkelt plante, men det er verdt arbeidet tilslutt, når de står i sin fineste blomsterprakt. Bilder av tagetesen slik de ser ut nå, den 11.mai (litt dårlig bildekvalitet, kanskje, men..:


Frøene fra papirblomsten har jeg også forkultivert. Mest fordi jeg ikke vet helt hvor jeg skal plassere dem til slutt. J Astersen har jeg sådd direkte i ei lita krukke. Hvordan det går med astersen og papirblomsten er heller uvisst. Har aldri prøvd disse sortene før, og de har heller ikke kommet opp av jorda enda. Det er ca 14 dager siden jeg sådde frøene, og jeg begynner å bli litt utålmodig. Men jeg har jo en viss forståelse for at ikke alle blomstersorter er like enkle og raske som tagetesen. Gleden vil vell bli ekstra stor når de endelig kommer!