onsdag 14. januar 2015

Ny blogg!!

Jeg holder på å lage en ny blogg. Syns denne etter hvert ble så rotete. Det blir kanskje mer oppdateringer på den andre?? Vi får se. Gå å ta en titt da vell! kennelfinstadbua.blogspot.no

Den vil selvfølgelig handle mye om hund!! ;)

fredag 26. desember 2014

Haldenstøvern Nala

Er hun ikke bare helt skjønn??
Nydelig frøken, syns jeg. Jeg er jo ikke inhabil i den saken, i det hele tatt.

Nala har nå rukket og bli vell 6 mnd, nærmer seg 7mnd med stormskritt. Hun er så snill og grei at man blir bortskjemt med hvordan det er å ha valp. Hun har vist noen opprørstanker den siste tida da. Hun er ikke fullt så lydig lengre, men vi har ikke trent så mye i det siste heller. :)
Hun har ikke vist noen stor interesse for harespor enda, men vi stresser ikke. Vi hadde en del slipp nå i november/desember, men med noen hektiske dager rett før jul, samt at noen som har ønsket seg en hvit jul har fått så det virkelig holder, har gjort at vi venter med slippene nå. Det er så mye snø som har kommet de siste dagene, at hun forsvinner laaaaaaaaangt under snøen. Da er det ikke så lett å finne noe, værtfall ikke forfølge det.



Hun var helt hvit der det er hvitt da hun kom, men gradvis har hun blitt mer og mer spettete. Det gjør jo ingenting, men jeg har alltid syntes at Haldenstøverne som er helt hvite uten spetter, har vært finest. Men hun er jo fin som hun er også, da. :)

Fotografering er jo litt kjedelig da. Så å ta fine bilder er litt vanskelig. Har også fullt opp med andre smårollinger her i huset, William på snart 2 år er aktiv, kan du trygt si. Men han er litt usikker på Nala, han blir litt oppgitt over at hun skal vaske han i ansiktet hele tida, så han unngår henne. Maria på 6 år, syns det blir mer og mer stas med Nala. Valpen ble litt for vilter ei stund, men nå koser de og leker de sammen. Maria har også lært Nala ett triks, det er å "give me five". Nala kan dette mye bedre enn å "sitte" og å "ligge". Jaja. Må alliere meg med Maria så hunden blir lydigere etter hvert. ;)

mandag 24. november 2014

Utviklingen til Nala

Det er mye som skjer hver uke når en har en liten valp i hus. Vi hentet Nala i Valdres i starten på august, mens vi enda hadde noen dager ferie igjen. Jeg hadde stålsatt meg på at dette kunne bli tøft. En gutt på 1 1/2 år, ei jente på 6 år, og ikke minst en mann som reiser mye gjennom jobben. Hadde selvfølgelig tenkt på dette mange ganger før valpen ble hentet, men konklusjonen var at skulle haldenstøver drømmen realiseres innen vi ble pensjonister, måtte vi slå til. Litt overdrevent, ja, men det føltes akkurat sånn, værtfall for meg. Vet ikke hva det er som har skjedd med meg, men et sterkt ønske om å drive med haldenstøver, er nå værtfall resultatet. :)

Vi hadde vært på lista til ulike kull, men av ulike grunner gikk det ikke. Men så kom glad nyheten: Det hadde blitt resultater av en kombinasjon som egentlig skulle parres året før, men som det måtte ventes med til dette året. Vi var på tispeliste som 4.mann. Det ble nervepirrende, og heldigvis ble det nok tisper. :)

Vi prioriterte ikke å reise den lange veien til Valdres før vi skulle hente valpen. Jeg hadde truffet på både tispa og eier under min og Sally sin innsats i damekampen et par år før, så jeg hadde en rimelig god følelse på at dette skulle bli bra. Men jeg skulle mer enn gjerne tatt turen, altså.. Men det er litt begrenset hva en kan få til med en dags kjøring i mellom. Vi skulle heller ikke velge valp, da det kom til 4 tisper der vi hadde 4.valget og det var litt nervepirrende, kanskje enda mer da vi ikke hadde sett de selv. Rapportene gikk på at dette var et jevnt og bra kull, men spenninga var stor da vi dro for å hente. Vi hadde valgt navnet Nala etter løvenes konge filmen, en film både Maria 6 år og mor liker. :)
Vi fikk raskt kontakt med dette herlige vesenet som skulle bli Nala. En søt, aktiv frøken som så ut som en hund skal. ;) Jeg spurte hvorfor ingen ville ha henne, kunne jo være greit å være forberedt hvis noen andre hadde sett noen form for avvik. Men det var visst ikke noen spesiell grunn, så derfor ble hun med oss hjem.

Hun var vært enestående fra dag en. Det meste av tissing som er gjort inne, er vår egen feil, da vi ikke har vært raske med å komme oss ut til rette tidspunkt. For mye ordner seg om en bare er litt våken og tar med valpen ut etter hver gang den har sovet, lekt eller spist/drukket. Hun fikk være med på båttur og bilkjøring, og taklet det fint. Hun var med på familiehelg på hytta, og ble raskt maskotten til alle, 7 voksne og 6 barn. Jeg har vært med henne på valpekurs og prøvd det jeg kan for at hun ikke skal bli en ufordragelig hund innendørs, og jeg blir så imponert. Jeg har ikke trengt å anstrengt meg like mye med denne frøkna som de andre hundene som har vært innom huset her.

Nå er det like før hun er 6 mnd gammel. Vi har vært i skogen fra dag en. Skogstilvenning er noe jeg har mye tro på, fra tidlig alder. Det er mye lyder i skogen, fra fugler og trær og andre dyr, og hun hadde en liten periode i 4-5 mnds alder hvor det var litt skummelt og være i gammel skogen, der grantrærne rager flere meter over bakken og du hører både hakkespett og nøtteskrike. Men plutselig så var alt greit. Og nå i november, har hun virkelig fått opp selvtillitten og har på veldig få turer begynt det møysommelige arbeidet å utvide søket sitt. Hvis jeg skal sammenligne henne med Sally, så er hun hav foran i utvikling som harehund. Og med tanke på at jeg vet at Sally dugde mer enn bra på sine gode dager, er framtida til Nala noe jeg ser veldig lyst på. Det som kan bli en utfordring er å få nok dager i skogen etter hvert, når hun blir eldre. Akkurat nå er jeg litt opptatt av at det ikke blir for mye og for store anstrengelser. Det er viktig å tenke på hvor ung hun er og at blant annet skjelettet ikke er ferdig utviklet før 2 års alder (ca). Dessuten er det viktig at alt er gøy, valper er vell som unger flest, det som er lystbetont er det beste, og jo tidligere man krøkes jo bedre blir man. ;) 

lørdag 11. oktober 2014

Ny Haldenstøver i hus!

Nå var det fryktelig lenge siden bloggen har vært oppdatert.
Men kanskje det er på tide å ta opp igjen litt blogging, nå som vi igjen har en haldenstøver i hus.

Etter fryktelig mye fram og tilbake i forhold til å ha en haldenstøver, kan vi endelig være fornøyde haldenstøver eiere. Poker ble levert tilbake til sin eier, ikke lenge etter at det forrige innlegget ble skrevet. Etter hvert som våren kom, kom også nyheten om at vi kom til å få valp i august.

Så i starten på august, var vi å hentet en liten frøken som har fått navnet Nala. Hun er nå 4mnd og valpetiden har gått som en lek. FOR EN PERFEKT MATCH hun er med sin nye familie. En herlig frøken!

Fortsettelse følger! :)

mandag 13. januar 2014

Tur med Poker i kulda



 Den andre søndagen dette året ga oss 16 kuldegrader. Det er helt på grensa til hva jeg syns er forsvarlig temperatur i forhold til å slippe hund, samt at det å være ute selv er jo ikke så komfortabelt det heller. Men siden Poker ikke helt har forstått konseptet med jaging enda, fant jeg ut et en liten tur måtte da gå bra. Jeg hadde en plan om hvor vi kunne gå for å få en sjanse til å finne ferske spor. Det var et lite nysnø lag over den hardpakka snøen, så de dyra som eventuelt hadde vært ute, skulle vi nå finne spor etter.
Der jeg tenkte å slippe var det ikke skareføre som kunne bære en voksen person, slik det er ellers i vårt område. Gikk akkurat nok igjennom til at det var veldig tungt å forflytte seg fram i terrenget. Trugene var igjen hjemme og det gikk vell ikke mange meterne før det gode humøret som hundefører hadde, tok slutt. Da hjalp det jo at Poker og jeg passerte Moldaelva, slik at jeg kunne ta noen bilder av den fine kunsten som lages av ei fryst elv med råker i.

Med litt god, gammeldags stå-på humør kom jeg meg fram til et fint sted for å slippe, selv om det egentlig var litt lengre opp i terrenget jeg hadde tenkt meg i utgangspunktet. Og gleden og gløden hos meg steg betraktelig, for det var både ferske harespor og revespor på sletta. Installerte meg i den ene enden og slapp Poker. Det endte med at jeg måtte starte henne i gang og viste henne haresporet først. Ga masse ros og det ble til at hun tok seg en tur. Hun kom tilbake etter 5 minutter. Hun virket mer ivrig og brukte den neste timen på å spore både rev og hare. Men hun har ikke nok selvtillit til å ta lengre turer. Når hun kommer rundt 200 meter unna meg, så stopper hun og kommer tilbake. Men det som var litt dumt, var at hun etter 1 time fant et reveåte. Da var det bare å gi opp, rett og slett.

Her har dere et bilde av Poker, der hun er i godt driv over sletta etter harespor. Akkurat da var jeg veldig fornøyd og tenkte at hun kanskje skulle bli mer ivrig.
 
Vi gikk tilbake til veien og fulgte den et stykke. Vi har jaktet mye i dette terrenget med Sally, så har jo fått en viss formening om hvor de gode hareplassene er. Og ganske riktig! På et sted jeg forventet at haren hadde krysset veien, var det nærmest hardtrampet med haretråkk. Men Poker fikk ikke tenning i det hele tatt. Så jeg satte meg på stolsekken for å gi henne litt tid. Men nei. Hun begynte å grave seg ei grop for å legge seg og sove i. Jeg vurderte om vi ikke skulle dra hjem i stedet for å fortsette. Det var kaldt, men litt mildere sånn midt på dagen enn da vi starta opp. Da jeg reiste meg kom Poker seg opp på bena også og jeg gikk noen meter innover der haren hadde hoppet. Da våknet hun mer til og tok seg en tur. Etter mye og men (Poker kom tilbake etter 1 minutt, for så å ta seg en liten tur igjen) bestemte jeg meg for å gå med henne. Det ble 1 time ekstra jaging, der jeg gikk innover skogen mens Poker svinset rundt meg. Når hun fikk interessen for et spor og la i vei på en tur, stoppet jeg og sto i ro til hun kom tilbake. Så begynte jeg å gå igjen når hun sluttet og vise interesse, for deretter å stoppe når hun nok en gang tok en runde. Så ble hun da plutselig borte i over en halvtime. Så på GPSn at hun gikk på fot og hun nærmet seg ei lita myr der vi har mange gode opplevelser fra tidligere, men det ble ingen los. Da jeg avsluttet gikk bortom denne myra. Det var harespor over alt!
 
Dro hjem med litt blandede følelser. Selv om jeg skulle ha vært kjempe stolt over at Poker viser en viss interesse innimellom, med tanke på at hun aldri har gjort dette her, så klarte jeg ikke å legge vekk de triste tankene som hadde sniket seg inn. For tenkte mye på at hadde vi hatt Sally nå så hadde det blitt los og dagen hadde blitt helt annerledes. Er lenge siden jeg har savnet Sally så mye som denne søndagen. Men det er jo ikke Poker sin feil heller, så vi får vell bare fortsette med å slippe, vi må ikke miste verken tålmodigheten eller trua. 


lørdag 11. januar 2014

Lærerikt med ny hund

Å ta til seg en voksen hund er veldig lærerikt. Har alltid hørt og ment selv, at har en hund så må en ha en god porsjon tålmodighet. Villigheten for å gjøre ting gang på gang på gang, ja nesten til det kjedsommelige, er også veldig viktig, sammen med en evne til å ha trua på hunden uansett hva som skjer.

Etter å ha hatt Poker her hos oss i litt over 1 mnd, så ser jeg enda mer viktigheten av dette. Vi har jo tidligere hatt 2 valper i huset og har funnet ut sånn cirka hvordan det skal jobbes med å få til en valp. Når du får en valp så vet du at denne ikke kan noe, at det er ditt ansvar å lære den det den trenger for å bli en vell fungerende hund, både i samfunnet generelt og til det du har tenkt å bruke den til. Når en så får en voksen hund i huset, en hund som du ikke kjenner over hodet, så er det nesten slik at en uansett forventer at den kan "alt". Den er jo tross alt voksen.

Gikk vell sånn ca 1 time etter at Poker var innom døra her, så skjønte jeg at en voksen hund ikke er så ulik en valp når det kommer til å skifte hjem. Poker vet jo ikke at dette er midlertidig og hun hadde jo ingen anelse om hvem jeg var og hun hadde selvfølgelig 0 tillitt til meg. Uten at jeg har tenkt og reflektert over det før, så er det jo nettopp tillitt en bygger med en valp det første året, nesten uansett hva en gjør.

Blant annet er jo grensesetting, hva er lov og ikke i et hjem, en form for tillitts- skapning mellom hund og eier. Er man konsekvent (bestandig!!), så vet hunden hva den har og forholde seg til og den kan etter hvert slappe av i hjemmet sitt, for den vet jo hva som er lov og ikke. Videre skal det til en del tillitt før en hund hører etter og lystrer ordre. Noen hunder tar dette med en gang, mens andre må det jobbes litt mer med før en får skapt denne tillitten som trengs. En lydig hund er jo egentlig en hund som stoler på eier.

Poker har etter hvert blitt mer avslappet her, hun vet hva som forventes av henne og hun begynner å ta til seg kommandoer. Den første uka hun var her sa jeg sikkert kommandoen "sitt" hundre ganger. Hun så dumt på meg. Sitt??? Hvorfor det??? Men så har vi nå terpa og terpa og brukt masse godbiter og terpa litt til. Først etter et par uker, sånn cirka samtidig som at hun ble mer avslappa og hadde funnet seg til rette, så begynte hun å sette seg på kommando. Denne uka har hun blitt flinkere på å vente til hun får "værsegod" før hun spiser mat og hun går frivillig inn i buret. Små, enkle ting, men det har tatt litt tid.

Dette med å ha trua på hunden, fikk jeg mer og mer tro på med Sally. Mulig det var tilfeldig, men de gangene jeg hadde skikkelig tro på at "i dag går det bra, i dag blir det los! I dag blir det enda bedre enn sist!!!, ja de dagene ble faktisk fantastiske. Mens de dagene jeg tenkte at jaja, vi får nå ta turen da men.... De dagene ble elendige. Jeg vet ikke om det har noe for seg, men det er nesten slik at Sally kunne tenke og føle seg fram til om jeg hadde trua på henne eller ikke og prestasjonene i skogen ble deretter. Etter noen ganger med refleksjon, kan jeg egentlig si det samme om Fjell også. Han har vært best når den som slipper han har trua.

Konklusjon? I morgen skal Poker få seg en tur i skogen. Jeg har trua!!!!! :)

mandag 30. desember 2013

Poker på skogstur

Poker har siden hun kom hit hatt et par slipp. Poker kan jo ikke å jakte, så sannsynligheten for en los er veldig liten enda. Hun holder seg for det meste rundt oss, men har et par runder der hun beveger seg ca 100 meter unna oss og bruker god tid på å snuse rundt. Det er som å ha med en valp som er trygg i skogen, men ikke vet hva det er den holder på med.

Føret denne vinteren har vært elendig. Det har vært stormer, snø og regn og det ene drittværet har avlastet det andre. Vi bor høyt nok til at vi har hatt en hvit jul, men de gangene vi har vært ute, så har det ikke vært et eneste spor å se. Bare gamle. Vi håper det skal komme litt nysnø nå, slik at harepusen eller revefanten kan ta seg en liten runde. Da kan vi se om Poker er interessert og om dette prosjektet har noe for seg. Det er bare for oss å ta tak i all den tålmodigheten vi har. Men jeg kjenner allerede på at det er så herlig å kunne ta med seg en hund til skogs og bare vente og kose seg. ÅÅÅÅ, det er livet det!!! :)

Godt nytt år!!

lørdag 28. desember 2013

Haldenstøveren Poker

 Dette er Poker. Hun er en haldenstøver- jente på 3 år. Hun er kullsøster med Sally, som vi måtte avlive tidligere i år. Vi skal passe på Poker for en periode og målet vårt er at hun på denne tiden som hun er hos oss, skal få prøvd seg som jakthund.
Poker er en ung dame som er rolig og snill. Men hun trengte litt tid på å bli kjent med barna. Hun har ikke vært vant med små barn, så det forstår jeg godt at ble en overgang for henne. Men på kort tid har hun blitt perle-venner med Maria, og de to er litt Knoll og Tott. :)

Poker er jo veldig pen, da. Hun har fått navnet sitt fordi hun har to store tegn på kroppen, det ene (som vises godt på bildet ovenfor) ser ut som et hjerte og det andre ser ut som en kløver. Derfor kom vell assosiasjonene med kortspill :) På Dogweb tror jeg hun heter Hunting Girl.

Om Poker blir noen "hunting girl" har vi tenkt å se på nærmere utover etter julsvinteren og mot våren. Det hadde jo vært gøy da, om hun kunne ha vist fram ukjente sider ved seg selv. Vi har vært å sluppet henne, så fortsettelsen blir spennende. Syns det var positivt at hun dro på en liten "langtur" for seg selv, det lover godt til vi får nysnø å kan følge ferske harespor bedre. Føre er nemlig ikke helt optimalt akkurat nå, er skareføre og snøen forsvinner bare mer og mer.

fredag 25. oktober 2013

Kickbike


 
Her har vi da Fjell og meg med vårt nye leketøy. En kickbike! Tidligere i høst fikk jeg muligheten til å kjøpe en kickbike. Hadde hørt mye positivt om dette når det gjelder å trene opp bikkjer, så håpte at dette kunne være noe for oss. 

 
En kickbike er egentlig en robust sparkesykkel som er beregnet på å få hunder til å dra den. Vi er kanskje ikke helt der enda, for Fjell er ikke akkurat i sitt livs form, så han drar bare de første hundre meterne, så orker han ikke mer. Dessuten har vi bare så vidt prøvd dette vidunderet, så vi er kanskje ikke helt fortrolig med det enda, hverken hunden eller jeg. 

Fikk anbefalt ganske raskt av noen som er mer vant med kickbike enn meg, om å gå til anskaffelse av en god trekksele. Dette gjør at hunden får mer fleksibilitet til å bevege seg, samt at selen gjør at den totale trekk- belastningen ikke gir hunden evt skader. Jeg fikk anbefalt selen NON-STOP av flere og av det lille jeg har sett den i bruk, er jeg veldig fornøyd. Fikk komme inn på dyrebutikken med Fjell, slik at han kunne finne en sele som passet han helt perfekt. Er jo viktig at selen sitter korrekt, ikke henger og slenger og heller ikke at den er for stram.
 
Nå har jeg også snakket med noen som anbefaler snørekjøring strikk for å feste i selen og sykkelen, så får det være neste ting å handle inn. :) I dag da vi prøvde kickbiken, gikk det litt bedre. Fjell er allerede mer konsentrert når hann blir festet til vidunderet og det ser ut som han elsker det. Trillet oss ned en liten bakke i dag. Da fikk vi opp en bra fart og syns tydelig jeg så han smilte :) Men at dette gir et godt treningsgrunnlag og er en effektiv opptrening av kondis og utholdenhet, er jeg ikke i tvil om i det hele tatt. Ser også det geniale i det i forhold til å trene flere hunder, både en og en og ikke minst samtidig. Blir kanskje ikke så mye mer enn en innkjøring på dette nå i høst, men ser frem til vi kan ta fram vidunderet til våren og komme skikkelig i gang med treninga, både Fjell og jeg.




tirsdag 22. oktober 2013

Årets elgjakt

Med bilder fra sommerferien i Nordland, tenkte jeg å skrive noen ord om årets elgjakt.

I år fikk jeg 3 dager på elgjakt. Det var 3 fine dager med godt vær, mye elg og mange flotte naturopplevelser. På premiere dagen tok vi turen til det området i jaktterrenget som kan føles ganske slitsomt å komme seg opp til. Spesielt for en (les: meg!) som er i helt forferdelig, elendig fysisk form. Men da jeg endelig kom meg til posten, var det glemt. Etter et drev med lite elg i, så tok vi oss en kaffepause. Det er koselig å samles rundt et bål på fjellet, spesielt når vi hadde så fint vær. Etter pausen var over hadde vi et par re-organiseringer til nye drev. Etter flere timer på fjellet, skulle vi ta et siste drev. Og for et drev det skulle bli!!














Det begynte med at det ble observert elg av flere drivere. Spenningen blant de på post steg og det skulle vise seg at det var mange elger i drevet. Det kom flere dyr på flere poster og spenningen steg. På min post kom det en ku med kalv. Jeg satt å så på dem lenge. De sto litt i skogkanten før de kom ut på myra. De kom rett mot der jeg satt og jeg hadde de fra 50 meter til 15 meter unna meg. Etter noen minutter oppdaget jeg at de hadde med seg en kompis også. En okse på 4-5 spir holdt seg litt i bakgrunnen og var interessert i å holde følge med kua. Etter hvert syns ikke kua det var så stas å være akkurat der. Hun forsto at det var flere som var i nærheten og de snudde tilbake mot driverne. Disse tre elgene ble observert flere ganger i drevet. Men alle fikk være i fred, vi skulle ikke ha hverken okse eller kalv akkurat den dagen.

Så kom det beskjed på radioen at 2 dyr var observert i lag. Det store ku-spørsmålet dukket opp. Ung ku eller gammel ku? Vi hadde fjorku på kvoten, men ikke alltid like lett å bedømme alder og størrelse i det rette øyeblikket. De fikk spankulere forbi den første posten. Den neste posten disse to kom til, var Hans Marius sin. De hadde det ikke travelt disse to og det endte med at den ene ble bedømt av HM til å være fjorku og derfor var det bare og gratulere HM med enda en elg. Han har nå ca 30 elg i sin jaktkarriere. Og det skulle vise seg at han hadde helt rett, det var ei fjorku. :) Og da drevet var over, hadde vi sett 16 elg og 3 elger skulle være med til slaktebua. 1 fjorku og 2 fjorokser.














Dagen etter var vi på den andre siden av valdet. Vi som skulle på post skulle smygjakte oss fram til postene. Det er jo ganske så spennende da!!! Men så var det dette med å være stille da... Ikke så lett med periodevis tett granskog som pisker borti en og noen plasser er det hogget, og greinene ligger så fint på bakken og knekker HØYT bare en tenker på å passere de... Spor var det i terrenget og spenningen steg. Vi kom oss på post. Nok en fin dag, men faktisk så var det et par minus grader så før det drevet hadde jeg sittet på en post i skyggeland, så det var godt å smyge seg varm igjen, samt å komme fram til en post uten rim i rundt seg. Satt i en egen verden da det plutselig smalt. Det var storoksen som datt. 12spir og en fornøgd jeger med ny "pers" ankom slaktbua den dagen.

Deretter gikk det slag i slag som det heter og kvoten ble fylt opp. Så nå er det bare å glede seg til neste års elgjakt. :)






søndag 20. oktober 2013

Tacosalat

Sist det var barseltreff her hjemme ville jeg prøve noe nytt. Etter litt leting fant jeg ei oppskrift på tacosalat på matprat sine nettsider. Det sto at tacosalat var verdt å prøve, og konklusjonen er at de hadde helt rett i det.

 
1. Stek kjøttdeig og bland i 1/2 pose tacokrydder. Jeg hadde i 1 pose tacokrydder, for syns ikke den vi bruker er så veldig sterk. Dessuten lagde jeg dobbel porsjon
2. Ha kjøttdeigen i en stor form. Jeg brukte en stor ildfast form, men den ble litt for lav i kantene.
3. Bland 1 boks rømme og 1 pk Philadelphia naturell. Jeg kjente på en viss skepsis med å blande inn smøreost i tacoen, men det ble kjempe godt!
3. Fordel rømme/oste blandingen over kjøttdeigen
4. Kutt opp salat, isbergsalat var anbefalt, paprika, tomat, agurk og andre grønnsaker som brukes som tilbehør til taco. Jeg brukte ananas, mais og rødløk i tillegg til de andre jeg nevnte. Men her er det jo bare fantasien som setter en stopper!!
5. Når du har fordelt salaten og det andre tilbehøret over forma, legg på chips som er beregnet til taco etc. Jeg brukte Nacho chips.
6. Til slutt har du over revet ost over det hele, så er det klart for servering!
 
 

fredag 18. oktober 2013

Årets rabarbrasaft

                                           

I år har jeg laget både rabarbrasaft, ripssaft og solbærsaft. Det begynte med rabarbraen som må høstes inn rundt stHans i juni. Brukte en kveld på å ta inn rabarbraen og rensket de stengene som var møkkete, og kuttet opp rabarbraen i små biter. Deretter puttet jeg bitene i isbokser og frøys dem ned. Det geniale med dette, var at jeg da kunne tine de opp og koke saft en dag jeg hadde god tid.

Brukte saftkokeren og det fungerer bra. Det ble nok til 1 koking med det jeg hadde i år. Rabarbra gir vell mindre saft enn for eksempel rips, og det tar noe lengre tid å mørne rabarbraen enn bær. Da bitene var ferdig mørnet og safta var klar for å tilsettes sukker, brukte jeg erfaringen fra tidligere, å brukte mindre sukker. Erfaringa er at alt for søt rabarbra saft er forferdelig! Det er faktisk den syrlige smaken som gjør at rabarbrasaft er godt. Hadde først oppi 2kg sukker, for deretter å ha oppi litt og litt med mye smaking innimellom, for å finne rett balanse. Det ble tilslutt 2,5 kg sukker på ca 10 liter saft. En annen ting som ble gjort annerledes denne gangen, var at erfaringsmessig rekker man ikke drikke all safta før det blir litt mugg på toppen hvis en bare lagrer den kjølig med atamon (konserveringsmiddel). Derfor fylte jeg ikke flaskene helt opp og frøys ned safta.

Ripsa og solbæra fikk samme metode. Først en runde i fryseren for tiden ikke strakk til i forhold til koking etc, så opptinet for så å lage saft. Ble fryst til slutt denne safta også, og vi har derfor masse god saft liggende i fryseren, så det er bare å ta opp når en er tørst. :)

tirsdag 15. oktober 2013

En liten los

Prøver å legge ut en film jeg fant fra i fjor høst. Filmet Sally og en av hennes loser. Hun var fra 75 til 200 meter unna da jeg filmet denne, og hun vises ikke på filmen. Når jeg ser filmen på kameraet høres losen veldig godt. Men på dataen høres jo den nesten ikke.... Så det ble da ikke så veldig til suksess med å vise dere en god Haldenstøver los. :) Detaljene rundt losen får dere heller ikke, for det har jeg glemt ;) Men vi savner Sally da, og har lyst på en ny Haldenstøver etter hvert når sjansen byr seg.

tirsdag 4. juni 2013

Rabarbra- pai



Med så mye rabarbra som vi har, er det bare å bruke det! :) Har bestemt meg for å lage rabarbra-saft i år også, så det er vell bare å planlegge en dag.

Ellers bruker vi å lage rabarbra-grøt og av og til rabarbra- pai.

I dag laget jeg rabarbra- pai. Fant en oppskrift på ei nettside som heter frutimian.no

Oppskriften er kopiert derfra:
http://frutimian.no/2012/06/verdens-beste-rabarbrapai-hvordan-lage-paibunn/

Paibunn175 g hvetemel
1/2 ts sukker
120 g kjøleskapskaldt smør
2–4 ss iskaldt vann
Fyll750 g rabarbra
250 g sukker
2 ss maisenna
Topping125 g hvetemel
50 g brunt sukker
25 g vanlig sukker
1 ts vaniljesukker
100 g smør

Jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke og resultatet ble magisk! Kjempe god pai. Denne blir det å lage flere av. Og for første gang har jeg fått til å lage en veldig flott paibunn, takket være trikset med å kjevle deigen mellom plast. Jeg er jo ikke den bakeren som baker mest, så derfor har jeg aldri hørt om det trikset før. :)

Da lillebror på 4mnd våknet nå mens jeg skulle blogge, får du gå inn på nettsiden selv og lese fremgangsmåten. ;) Anbefaler nettsiden frutimian på det varmeste. Mange flotte oppskrifter her.

søndag 2. juni 2013

Sally er desverre død

For ca 14 dager siden ble vi nødt til å avlive Sally. Det var med et tungt hjerte at turen til dyrlegen ble tatt. Sally har ikke helt vært seg selv ei stund. I fjor høst ble det tatt prøver av henne med tanke på at kulen på halen hennes var veldig mistenkelig. Det ble ikke funnet noe, verken kreft eller tegn på andre sykdommer. Det har heller ikke vært noe tegn på dette før vi fikk bekreftelse på dette nå i vår. Hun har også blitt veldig nervøs etter hvert, å dette ble utslagsgivende for at vi ble enige med veterinær om å avlive henne. Et vanskelig valg, men som dyrlegen sa, hun har det ikke bra og det beste for henne vil være å slippe. Vi savner henne veldig og kommer alltid til å huske på henne som den fine hunden vår. Vi har bestemt oss for å fortsette med Haldenstøver, da vi har blitt veldig glad i denne rasen. Sally vil alltid være i våre hjerter.